Håndtering av usikkerhet i eksplosjonsanalyser

Abstract

Hovedformålet med oppgaven var å belyse hvordan usikkerhet håndteres i en risikoanalyse som inkluderer eksplosjonsberegninger, deretter se om det fantes forbedringspotensial og til sist komme med forslag til forbedringer. Eksplosjoner er kompliserte fenomener som påvirkes av mange faktorer og i eksplosjonsberegninger må en ta hensyn til disse. Verdiene som benyttes for faktorene er basert på ulike kilder (f.eks. historiske data, antagelser og ekspertvurderinger) og har ulik grad av usikkerhet knyttet til seg. Faktorer som påvirker eksplosjoner er blitt identifisert, og det er blitt gjennomført en enkel eksplosjonsberegning ved bruk av noen av disse faktorene. En sensitivitetsanalyse ble utført og den viste at små endringer i en eller flere faktorer kan gi betydelig utslag i resultatene. En metode for eksplosjonsberegning har blitt gjennomgått, og det har blitt sett på metodens håndtering av usikkerhet. I tillegg har usikkerhetsmomenter i metoden blitt diskutert. Generelle betraktninger om usikkerhet/usikkerhetsmomenter fra det prediktive perspektivet for risiko og risikoanalyse har blitt presentert. Der fokus har vært på å få fram momenter som har betydning for risikoanalyser som inkluderer eksplosjonsberegninger. Bruk av risikoakseptkriterier har også blitt diskutert. Av anbefalinger og forslag til forbedringer har oppgaven blant annet kommet fram til det som presenteres nedenfor. Forenklinger, antagelser og usikkerhet må eksplisitt uttrykkes gjennom hele risikoanalyseprosessen. Da vil det være mulig å vurdere disse sammen med foreløpige resultater, samme hvilket steg i prosessen en befinner seg. En sensitivitetsanalyse burde gjennomføres for faktorene som benyttes i eksplosjonsberegningene. Ved å kombinere resultatene fra denne med en analyse av kilder til usikkerhet for faktorene, kan en sørge for at hver faktor i eksplosjonsberegningene blir tildelt rett detaljnivå. Beslutninger om valg av løsninger burde fattes på høyt ledernivå og på bakgrunn av en fullstendig vurdering av tilgjengelige alternativer. Arbeidet med risikoreduksjon skal følge ALARP-prinsippet, og i den forbindelse burde en være klar over at bruk av risikoakseptkriterier kan komme i konflikt med ALARP-prinsippet. Dersom dette er tilfellet burde en bruke en alternativ løsning til risikoakseptkriterier, som for eksempel overordnede mål.