Metodikk for risikovurdering av brønner i drift

Abstract

Per i dag er det rundt 270 brønner som opereres av ConocoPhillips på norsk sokkel, og det er omfattende og tidkrevende å gjennomføre risikovurderinger av disse brønnene. Formålet med denne oppgaven er å identifisere muligheter for å redusere arbeidsomfanget av risikovurderinger av brønner. Fokuset er Risikostyrings innspill til halvårlige brønngjennomganger, som er en vurdering av lekkasjesannsynlighet for hver brønn ved hjelp av WIRA.Dagens metodikk for risikovurdering av brønner i drift blir i første omgang beskrevet for å skape en forståelse av hva som er på plass i dag. Videre vil oppgaven se kritisk på dagens metodikk med tanke på å identifisere forbedringer og effektivisere analysen. Første del av rapporten, kapittel 2, beskriver nåværende metode for risikoanalyse. Eksempler på analyser som er blitt utført presenteres og evalueres. Datagrunnlag for analysen blir sett nærmere på, og sensitivitetsanalyser for brønnkomponenter gjennomføres slik at kritiske komponenter i feiltremodellen blir identifisert. Er det slik at den modellen som ConocoPhillips benytter vil reflektere hvilke barriereelement som er de mest kritiske? I neste del av rapporten, kapittel 3, diskuteres og evalueres alternative metoder for å forbedre den eksisterende analysen. En metode for å utføre kritikalitetsanalyse for komponenter på en brønn vil bli presentert. I neste delkapittel vil muligheten for å bruke automatiserte brønndata for å effektivisere analysearbeidet bli beskrevet. Vil det være mulig å identifisere de mest kritiske brønnene på et tidligere stadium i prosessen? Til slutt i kapittelet vil risikovurdering som reflekterer konsekvens bli presentert med to ulike metoder. Det blir først presentert en metode for å vurdere konsekvens av en mulig lekkasje, før dette brukes i metoder for risikovurdering. Hvordan resultater fra analysene kan bli formidlet bedre, vil også bli presentert med noen forslag til dette. Hvordan kan resultat fra risikovurdering bli visualisert for å skape en bedre forståelse av situasjonen? Hovedmålene med oppgaven er å bidra til at analyseresultatene brukes i større grad, å redusere arbeidsomfanget forbundet med å gjennomføre en analyse, og å videreutvikle analysemodellen til å også inkludere konsekvens av lekkasje.