| dc.description.abstract | Av de større byene i Norge er det Sandnes som har hatt den største prosentvise befolkningsveksten det siste tiåret. Sentrum er preget av de mange nye byggeprosjektene som ofte har et stort volum og en høy tomteutnyttelse i forhold til den opprinnelige småhusbebyggelsen. For kommunen innebærer dette en rekke planmessige utfordringer for at en samtidig skal kunne klare å skape gode, funksjonelle og estetiske byrom som innbyr til opphold. Min påstand er at gatene er byenes viktigste uterom, og at de derfor må tilrettelegges slik at mennesker i alle aldre og med ulike fysiske og psykiske funksjonshemninger enkelt kan bruke dem til å utføre sine daglige gjøremål. Samtidig må de være så attraktive at de også blir benyttet til valgfrie og sosiale aktiviteter.
For å finne ut om noen av de nyere utbygningene har bidratt til å skape attraktive gater er prosjektenes påvirkning av gatene blitt undersøkt. Det er i tillegg foretatt en vurdering av kvaliteten for fotgjengere sett i forhold til universell utforming og attraktivitet. Det er gått igjennom plan- og byggesaksbehandlingen for de enkelte prosjektene for å se hvilke krav som ble stilt til disse. Eksisterende og framtidige kommunale planer er gjennomgått for å vurdere hva slags arbeidsverktøy kommunen har for å kunne styre utviklingen. Det er foretatt befaringer på ulike tidspunkt, dager og årstider, hvor hensikten var å observere den menneskelige aktiviteten i gatene og forholdene for fotgjengere. Sentrale saksbehandlere i kommunen er blitt intervjuet for å få deres synspunkter på hvilke tiltak som må til for å skape attraktive gater for menneskelig opphold. Til slutt er alle funnene blitt vurdert i forhold til aktuelle teorier om hva som må til for å skape attraktive uterom i gatene, og om en her har lykkes med dette.
På bakgrunn av den sterke veksten sliter kommunen med dårlig økonomi, noe som gjør at den mangler tilstrekkelig med ressurser for å kunne utføre noen særlig grad av overordnet arealplanlegging i egen regi. Dette innebærer at sentrum bærer preg av at prosjektene er blitt regulert enkeltvis av ulike private foretak, og en får dermed ikke til en helhetlig planlegging med en styrt byutvikling. Kommunen har heller ikke gode nok arbeidsverktøy for å styre utviklingen i riktig retning. Kommunedelplanen for Sandnes sentrum er under revisjon. Den eksisterende har fungert i 4 år, og den har i en viss grad påvirket at det ved større tiltak utarbeides nye reguleringsplaner. Planen sier også noe om hvor de ulike formålene kan etableres, men den har ikke bidratt til at kvaliteten på reguleringsplanene er blitt bedre, eller at prosjektene bidrar til å skape attraktive gater. Til det er kommunedelplanen kanskje for ny, da flere av de undersøkte prosjektene er godkjent etter planer som er eldre enn kommunedelplanen. Det pågående arbeidet med å utarbeide en gatebruksplan og en formingsveileder vil i seg selv ikke være tilstrekkelig for å kunne klare å skape attraktive gater. En meget viktig forutsetning for å kunne lykkes er at intensjonene i gatebruksplanen og formingsveilederen følges opp av kommunale myndigheter når de gir sine godkjenninger. Dette krever at det både foreligger gode rutiner, at de brukes, og at det er et godt samarbeid mellom de ulike godkjenningsmyndighetene i kommunen. Dette mangler delvis i dag, da det både er et høyt arbeidspress og det er manglende resurser. Dette kan føre til at rutiner helt eller delvis ikke brukes. Den manglende samlokaliseringen av de ulike godkjenningsmyndighetene vanskeliggjør også samarbeidet mellom enhetene. I tillegg mangler både private planleggere, utbyggere og kommunale myndigheter tilstrekkelig kompetanse om hva som skal til for å skape attraktive gater og møteplasser som inviterer til opphold. Kunnskapen er dog i ferd med å bre seg, men det vil dessverre fortsatt bli bygget mange nye prosjekter i Sandnes sentrum før en vil kunne klare å skape virkelig attraktive gater for menneskelig opphold. | en_US |
