Hvordan kan urban design skape lokaliseringsforutsetninger for nye fremtidsrettede tilbud og aktiviteter, som transformerer konkurranseutsatte sentrum i mindre tettsteder til et aktivt sentra?

Abstract

Den historiske utviklingen viser at eksterne handelssentre har endret de funksjonelle forutsetningene i mindre tettsteder for tradisjonelle sentrumsaktiviteter. Dette har gjort at det i enkelte tettsteder har gått galt. Dagligvareforretningen, bakeriet, apoteket og banken - alt er blitt borte. På bakgrunn av blant annet denne utviklingen, har offentlige myndigheter satt som mål å utvikle konkurransedyktige tettsteder slik at det gode livet blir ivaretatt.

Denne masteroppgaven søker derfor svar på “Hvordan urban design kan skape lokaliseringsforutsetninger for nye fremtidsrettede tilbud og aktiviteter, som transformerer konkurranseutsatte sentrum i mindre tettsteder til et aktivt sentra”?

Det har blitt gjort en studie av mulige fremtidstrender for å kunne skape lokaliseringsforutsetninger for nye fremtidsrettede tilbud og aktiviteter. Trendene i fremtiden viser behov for urban designtilrettelegninger i sentrum som bringer ulike aldersgrupper og kulturer sammen i et mangfoldig samfunn. Dette vil gjøre sentrum til et utgangspunkt for sosial og kulturell kontakt slik at det blir bygget kjennskap og forståelse mellom ulike sosiale lag. På bakgrunn av disse behovene i sentrum har det blitt gjennomført et case- studie av det konkurranseutsatte tettstedet Lierbyen i Lier kommune. I case- studiet har det blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant beboerne i Lier kommune for å finne et fremtidsbilde innenfor de fremtidige trendene som urban design kan være med på å realisere, slik at tettstedet blir et aktivt sentra. I tillegg har det blitt gjennomført en studie av den tjenesteytende næringen i Norge i forhold til lokaliseringsforutsetninger ved etablering.

Det har ut fra undersøkelsene vist seg at det er fire hoveddimensjoner innenfor fremtidsrettede tilbud og aktiviteter, som kan være med å transformere konkurranseutsatte sentrum i mindre tettsteder til aktive sentra. Disse er: - identitet - møteplass - trafikk og transport - tjenesteytende næring IDENTITET Det aktive sentra ses utviklet med bakgrunn i stedets identitet. Identiteten bør utvikles med forankring i hva som kjennetegner stedet og hva som er dets kvaliteter. Dette gjør at brukerne føler tilhørighet til stedet de benytter.

MØTEPLASS Møteplassene er et sted for fellesskap på tvers av forskjellige aldre, sosiale klasser, etnisitet og raser, slik at ulike livsstiler blir blandet sammen. I tillegg gir møteplassene mulighet for både formell og uformell kontakt mellom mennesker.

I det aktive sentra er møteplassen knyttet til handels-, service- og kulturtilbud som orienterer seg mot gateplanet med forskjellige intensiteter. Dette skaper et gateplan hvor brukerne aktivt blir stimulert gjennom et mangfold av ulike tilbud, fra rolige bokhandlere og gallerier til aktive serveringssteder og konserthus. I tillegg er det offentlige rommet en møteplass for mennesker, slik at sentrum bør utformes med en variasjon av ulike offentlige rom. Dette gjøres ved at det tilrettelegges for blant annet torg/plass, gågate, park, miljøgate, tradisjonell gateutforming, elvepromenade og aktivitetsområde.

At det det offentlige rommet er en møteplass, gjør at det aktive sentra bør utformes med kvaliteter i rommene knyttet til de tre dimensjonene beskyttelse, komfort og forherligelse. Innenfor disse tre er det til sammen 12 kriterier som settes for å skape rom som tilrettelegger for at brukerne besøker og oppholder seg i dem.

Dimensjonen beskyttelse omhandler beskyttelser mot trafikk og ulykker, kriminalitet og vold samt ubehagelige sansepåvirkninger. Komfortdimensjonen omhandler muligheten for å gå, stå/oppholde, sitte, se, tale og høre, samt utfoldelse. Den siste dimensjonen forherligelse omhandler skala, muligheten til å nyte det gode været og estetiske kvaliteter.

TRAFIKK OG TRANSPORT Trafikk- og transporttilbudet i det aktive sentra bør utformes slik at det sikrer tilgjengelighet til og i sentrum for mennesker i ulike livssituasjoner. Dette gjøres ved at det tilrettelegges for bilparkering, gang- og sykkelveg og kollektivtransport. TJENESTEYTENDE NÆRING Det aktive sentra ses utviklet med tjenesteytende næring innenfor handels- og servicetilbud som orienterer seg mot gateplanet. Ved etablering av denne næringen er det behov for tilbud knyttet til kriteriene plassering, betingelser og tilbudssammensetning. Kriteriene den enkelte bransje setter for etablering varierer, men avgjørende felles kriterier blir her belyst: - Plassering - hvor på stedet aktivitet bør lokaliseres: Hovedgate, gågate, kollektivpunkt og kjøpesenter - Betingelser - hvilke krav det er til stedets utforming: Parkering for bil og sykkel, kollektivstopp, åpen fasade, areal foran butikk og synlig fasade, samt kundestrømmer med bil, sykkel og mennesker - Tilbudssammensetning - hvilke forskjellige foretak som bør være på lokaliseringsstedet: Næringsliv/forretningsliv, boliger og offentlige tjenester

KONKLUSJON: Disse urban designtiltakene utvikler sentrum i mindre tettsteder til å bli et møtepunkt for ulike livsstiler og livssituasjoner. På denne måten blir det konkurranseutsatte sentrum et fremtidsrettet aktivt sentra slik at det gode livet i tettstedet blir ivaretatt.