Kostnadsvurdering ved kontorbygg i passivhusstandard

Abstract

Den kraftige økningen av CO2-utslippet de siste tiårene har ført til massive klimaendringer. Samfunnet har et stort fokus på å få ned utslippene i årene fremover. Bygningers oppvarmingsbehov vil i tiden frem mot 2020 reduseres gjennom reviderte tekniske forskrifter med strengere krav til energibruk. Selv om vi har begynt å få en del passivhus i Norge, er det fortsatt veldig få næringsbygg i passivhusstandard. Kruse Smith skal sette opp et kontorbygg i passivhusstandard bygd etter kravene i Prosjektrapport 42 og skal samtidig tilfredsstille energimerke A. Dette vil være et av de første kontorbyggene i Norge bygget i denne standarden. Dynamiske beregninger utført i Simien gir kontorbyggets energiresultat og energibudsjett. Resultatene fra Simien er videre brukt i Enovas investeringskalkulator for å finne prosjektets internrente, nåverdi og inntjeningstid. Referanseprosjektet vil med støtte fra Enova bli et lønnsomt prosjekt med nåverdi på ca 700 000 kr, og tilbakebetalingstid på 17,1 år. Det er foreslått to ytterligere tiltak for å bedre prosjektets lønnsomhet. Første tiltak er å endre vinduenes u-verdi fra 0,63 til 0,8. Dette fører til lavere investeringsutgift, men samtidig litt høyere energikostnader. Alt i alt vil prosjektets nåverdi bedres med ca 80 000 kr. Tiltak 2 er å bytte den foreslåtte luft-vann varmepumpen med en bergvarmepumpe. Dette er et kostbart tiltak, og investeringsutgiften vil være betraktelig høyere. Bergvarmepumpen har imidlertid lengre holdbarhet og høyere systemvirkningsgrad. Selv med dette tatt i betraktning vil ikke bergvarmepumpen være mer lønnsom enn luft-vann varmepumpen. Det bør nevnes at med bergvarmepumpe vil behovet for ikke-fornybar energi reduseres, noe som vil føre til grønt energimerke. Det er vurdert om det er mulig å bygge et arkitektonisk særegent kontorbygg i passivhusstandard med energimerke A som et lønnsomt prosjekt. Konklusjonen er at uten støtte fra Enova vil ikke dette være mulig i dag. Forskning tilsier at utviklingen av systemer og komponenter vil redusere kostnadene. Bygningskomponentene vil bli standardiserte og systemene vil bli mer effektive. Merkostnaden vil reduseres ytterligere når flere bygg er satt opp og kompetansen i byggenæringen har blitt bedre.