Hvordan møter kommunene § 6 med krav om livsløpsplanlegging i sine byggeprosjekt?

Abstract

Livsløpsplanlegging i byggeprosjekt virker å være den fornuftige måten å tenke på. Alle ønsker vel

å bygge slik at den totale kostnad og totale miljøpåvirkningen til et bygg blir lavest mulig? I kommunene i Norge er det som oftest kommunen som både bygger, eier, drifter og bruker byggene sine selv. Likevel kan det virke som om det ikke alltid bygges etter prinsippet i § 6 i Lov om offentlige anskaffelser: om lavest mulige kostnader og miljømessige konsekvenser gjennom livsløpet

Denne oppgaven har som formål å se på hvilke utfordringer eiendomsavdelingene i norske kommuner har i forhold til å oppfylle livløpsplanlegging i henhold til § 6 i sine prosjekter, og hvordan disse utfordringene kan møtes med tilgjengelige verktøy og metoder

For å belyse problemstillingen er det valgt kvalitativ metode med gruppeintervjuer av personell fra eiendomsavdelingene i 4 utvalgte kommuner i Rogaland av ulike størrelse. For å supplere intervjuene er også de 4 kommunenes energi- og klimaplaner og byggeinstrukser med revisjoner studert.

Det viser seg at hovedutfordringene til kommunene er tidspress, og mangel på ressurser, kompetanse og samarbeid. Eiendomsavdelingene har mange prosjekter, gjerne med korte frister, begrenset personale og mangel på spisskompetanse for å imøtekomme § 6. De mangler samsvar mellom politiske mål og føringer og de prosedyrene de følger i hverdagen. Kommunene har mangelfull kjennskap til og erfaring med eksisterende relevante standarder og verktøy. Dessuten mangler systematiske verktøy og rutiner for å registrere data i driftsfase. Eiendomsavdelingene har likevel kommet et godt stykke på vei da de har eller er i ferd med å etablere energioppfølging for eksisterende bygg, samt har gode rutiner og verktøy for å vurdere energiforbruk i prosjektene sine. Det utvises også en fremvoksende vilje til å lære mer om livsløpsplanlegging, selv om arbeidet med livsløpsplanlegging fram til nå har vært relativt personavhengig.

Det stilles spørsmålstegn ved om budsjettansvaret for energiforbruk og drift/vedlikehold ligger på rett sted, og det foreslås å vurdere grønne leieavtaler mellom eiendomsavdeling og virksomheter. Byggeinstrukser, håndbøker og prosjekteringsanvisninger bør oppdateres for å samsvare med relaterte mål i reviderte energi- og klimaplaner. Videre anbefales uttesting av miljøsertifiseringsmetodene BREEAM NOR for nybygg/rehabilitering og BREEAM in-use for eksisterende bygg. Det anbefales også å innføre LCC-analyser, klimagassregnskap og EPD-er i tråd med gjeldende standarder i anskaffelsesprosesser, enten i utarbeidelse av anbudsunderlag eller som en del av tildelingskriteriene, avhengig av kontraktstrategi og kompleksitet. Både kommunene selv, rådgivere og entreprenører må bidra i å øke kompetansen på disse områdene.