Hvordan fungerer dialogbaserte tilsynsstrategier i reguleringen av petroleumssektoren?

Abstract

Norsk petroleumsvirksomhet er en ung næring hvor en av grunnpilarene har vært et reguleringsregime bygget på tillit, samarbeid og rapportering. Reguleringen har foregått i et trepartssamarbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Regelverket har utviklet seg til en krav- og målbasert regulering som kanskje best kan karakteriseres som selvregulering under ansvar. Med disse to overordnede myndighetsstrategiene som basis har Petroleumstilsynet (Ptil) påtatt seg selv rollen som pådriver for sikkerhetstenking og sikkerhetskultur i tillegg til hovedfunksjonene forvaltningstjenester, tilsynsaktiviteter og veiledning. Tilsynet har i tillegg til sine delegerte formelle virkemidler også etablert en rekke ulovfestede virkemidler, blant annet for å styre petroleumsnæringen mot et ønsket sikkerhetsnivå. Hensikten med å skrive oppgaven omkring dialogbaserte tilsynsstrategier er å gi en oversiktlig og helhetlig fremstilling av hvordan reguleringsregimet og reguleringen som overordnede strategier danner forutsetningene for Ptils myndighetsutøvelse og dialogbaserte strategier og hvordan disse bidrar til læring og sikkerhetstenking i norsk petroleumsvirksomhet. Årsaken til at jeg har valgt å skrive masteroppgaven om Ptil som tilsynsorgan, er at jeg først gjennom masterstudiet i offentlig forvaltning (Master of Public Administration) i 2000 - 2004 fikk en teoretisk tilnærming til temaet. Siden opprettelsen av Ptil i 2004 har jeg som tilsynsmedarbeider erfart at en del av mine egne ”teoretiske antakelser” omkring risikoregulering og Ptils myndighetstilnærming utfordres fra mange hold. Som tilsynsmyndighet er Ptil utsatt for et krysspress. Overordnet departement stiller krav til rettsikkerhet, god forvaltning og effektivitet i tjenesteytelse. Petroleumsnæringen krever et åpent og tilpasset tilsynsregime med omstillingsevne og markeds- og brukerorientering. HMS-regelverket stiller krav til en balanse mellom fleksibilitet, og handlingsrom for aktørene på den ene side; og på den andre siden klarhet og tydelighet i regelverket slik at ”på-se-plikt” og selvregulering under ansvar kan utøves av aktørene.