| dc.description.abstract | En risikovurdering er en systematisk kartlegging og evaluering av risiko. Vurdering av sannsynlighet inngår som en aktivitet i den delen av risikovurderingen som kalles risikoanalyse, og er en av de aktiviteter som i stor grad påvirker vurderingens resultat. Dagens praksis er ofte
slik at det gjøres beregninger hvor man skal regne seg frem til det man tror er en ‖riktig‖
sannsynlighet, hvilket gir et skinn av objektivitet som ikke er riktig. Det tas heller ikke tilstrekkelig hensyn til de kognitive og motivasjonsmessige feilkilder som inntreffer i en slik prosess.
Med utgangspunkt i behov for sannsynligheter i en risikoanalyse var problemstillingen for denne oppgaven følgende; hvordan bør en prosess for å konvertere kunnskap til sannsynlighet være for best mulig å skape tillit hos en beslutningstager? Målene med denne oppgaven var følgende:
- Kartlegge forskningsfronten innenfor konvertering av kunnskap til tall til bruk i
risikoanalyser, herunder kartlegge ulike prosesser som benyttes i dag for å konvertere kunnskap til sannsynlighet ved gjennomføring av risikoanalyser.
- Utarbeide kriterier for evaluering av tilgjengelige teknikker for å overføre kunnskap til sannsynligheter. - Evaluere de kartlagte teknikker henhold til foregående punkt.
- Etablere en (forbedret) systematikk/ teknikk for å konvertere kunnskap til sannsynlighet.
Vi kartla forskningsfronten, og fant ut at det er utgitt en mengde bøker og artikler om
konvertering av kunnskap til sannsynligheter, men at dette neppe er det mest utforskede området i statistikken. Et utvalg av den aktuelle litteraturen ble studert i detalj.
For å evaluere et sett med metoder som er representative for forskningsfronten ble det
utarbeidet to evalueringskriterier; tillit og ressursbruk. For å ha tillit så vi at det må legges en subjektiv fortolkning av sannsynlighetsbegrepet til grunn, hvor sannsynlighet er ekspertens grad
av tro på at hendelsen inntreffer eller ikke, og at bruk av en frekventistisk tilnærming gir en falsk illusjon om objektiv sannsynlighet som gjør at prosessen ikke inngir tillit. Videre må prosessen
forhindre heuristikker og bias, og vi må være sikre på at eksperten faktisk er ekspert innen det område vi trenger ekspertkompetanse på.
Det ble avdekket at de fleste refererte prosessene har fokus på å håndtere heuristikker og bias, og på å skaffe reelle eksperter i vurderingene. Flere av forfatterne har imidlertid en beskrivelse
av konverteringsprosessen hvor man legger en tilnærming til sannsynlighet som er frekventistisk, og hvor det skapes en illusjon av objektivitet rundt konverteringene.
Videre fant vi at det er hensiktsmessig å tilpasse metoden etter situasjonen og analyseobjektet.
Dette vil sammen med å forebygge skjevfordelinger være med på å skape tillit til resultatet fra ekspertvurderingene. Vi fant at en mekanisk aggregering av både sannsynligheter og sannsynlighetsfordeling er enkelt, og kan benyttes dersom ikke aggregering skjer i en gruppe.
Denne oppgaven skulle bidra til mer viten omkring hvordan en prosess for å konvertere
kunnskap til sannsynlighet for best mulig å skape tillit hos en beslutningstager skulle være. I stedet for å rangere metodene og kåre en "vinner", ble funnene benyttet til å lage et forslag til en ny "best practice". Denne er forholdsvis lik flere av de viste prosesser, men hensikten er at
den på en tydeligere måte skal sikre at ekspertene er eksperter, at det tas hensyn
analyseobjektet, og at heuristikker og bias håndteres proaktivt. En subjektivistisk forståelse av sannsynlighetsbegrepet, og hvor resultatet representerer ekspertens grad av tro, basert på den
tilgjengelige informasjonen, er en forutsetning som ligger til grunn for prosessen. | no_NO |
