Prisvolatilitet i råvaremarkedet

Abstract

Alle råvaremarkeder er utsatt for prisvolatilitet. I forskjellig grad er en rekke faktorer er med å påvirke dette. Olje har som kjent vært en veldig volatil råvare opp igjennom årene, hvor finanskrisen i 2008 står som den mest kritiske hendelsen. Oljeprisen sank drastisk fra rundt $140 fatet til $40 fatet i løpet av siste halvår i 2008. Det er derfor interessant å se på hvordan, og i hvor stor grad oljemarkedet påvirker de andre markedene.

Oppgaven tar først for seg generell pristeori og hvordan de forskjellige markedene fungerer. Deretter beskrives de forskjellige måtene å inngå kontrakter på, enten ved spotpris, forwards eller futureskontrakter. Avslutningsvis beskrives metodene som benyttes i analysen, den empiriske analysen og en diskusjonsdel. Metodene som benyttes er standardavvik, beta og Sharpe-ratio. Standardavvik er en mye brukt metode og gir en god indikasjon på hvor stor spredning det er i et datasett i forhold til den forventede verdien. Beta og Sharpe-ratio er to metoder som er mye benyttet i finansverden. Beta forteller hvor stor avkastning en råvare vil gi sammenlignet med olje. Sharpe-ratio sier noe om hvor stor avkastning investeringen vil gi i forhold til risikoen ved å foreta investeringen.

Jeg viser i oppgaven at oljemarkedet har stor påvirkning på de andre markedene (jordbruksmarkedet og metallmarkedet) og at påvirkningen er langt større enn hva den er motsatt vei. I alle tilfeller er oljemarkedet mest volatilt, men de andre markedene blir stadig mer volatile, sammenlignet med olje. Etter finanskrisen var påvirkningen fra oljemarkedet mindre enn før krisen, som altså betyr at påvirkningen var større når oljeprisene var høye.