| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien har vært å se på hvilke ledende indikatorer som har potensiale til å predikere storulykkesrisiko i drift av offshore – installasjoner. Statoil er brukt som case og fokuset har vært på risikoen for olje – og gasslekkasjer.
Det ble først gjennomført en forstudie, hvor gyldigheten av Heinrich isfjellteori ble undersøkt. Dette ble gjort ved å samle inn ulykkesdata fra flere av verdens ledende oljeselskaper. Hensikten var å finne ut om det eksisterer en sammenheng mellom antall rapporterte hendelser (TRIF) og dødsulykker (FAR). Kan lavere rapporterte TRIF - tall predikere en reduksjon i FAR og således si noe om storulykkesrisiko? Konklusjonen er klar. Indikatorer som TRIF er ikke gode mål på storulykkesrisiko. Det er dermed behov for å se etter andre indikatorer som kan gi et mer valid bilde av storulykkesrisikoen på en offshore installasjon.
I det videre arbeidet har det blitt benyttet flere datakilder for å identifisere potensielle ledende indikatorer for storulykker. Det er gjennomført intervjuer av 12 personer tilknyttet 9 ulike installasjoner i Statoil, analyser av fem granskingsrapporter av seks hydrokarbonlekkasjer og en omfattende gjennomgang av tidligere forskning. Det har blitt identifisert hvilke indikatorer som vektlegges i sikkerhetsarbeidet i Statoil, i tillegg til mange risikoforhold som er ansett til å ha påvirkning på storulykkesrisikoen. Analysene av granskingsrapportene avslørte at flere av de bakenforliggende årsakene til gasslekkasjene, ikke kunne blitt fanget opp av dagens indikatorer i Statoil. Dette demonstrerte viktigheten av å etablere nye indikatorer, spesielt for organisatoriske forhold. Den tidligere forskningen er benyttet til å identifisere indikatorer tilknyttet de risikopåvirkende forholdene, som ble identifisert gjennom intervjuer og granskinger. Alle indikatorene er så evaluert opp mot noen utvalgte kriterier som bør stilles til indikatorer for at de skal være nyttige verktøy i arbeidet med å redusere storulykkesrisiko. Resultatet av evalueringen dannet grunnlaget for å foreslå ledende indikatorer for storulykker. Det var imidlertid få av indikatorene som individuelt scoret høyt i forhold til de utvalgte kriteriene. Dette er med på å bekrefte utfordringen med å finne gode ledende indikatorer, som kan varsle om endringer i risikonivået på en offshore installasjon. Fokus på enkeltindikatorer vil ikke være tilstrekkelig for å predikere risikoen for storulykker.
Resultatet har derfor blitt et indikatorsett bestående av 16 ledende indikatorer, som tilsammen kan bidra til å gi informasjon om de risikofaktorene som påvirker storulykkesrisikoen på en offshore installasjon. Indikatorsettet som foreslås, dekker både tekniske, operasjonelle og organisatoriske forhold, men er ikke uttømmende. Det er tatt hensyn til at offshore – organisasjonen vil ha et begrenset antall indikatorer å forholde seg til i det daglige sikkerhetsarbeidet. Flere av plattformsjefene ga uttrykk for at de ikke var spesielt tilhenger av indikatorstyring. Det ble påpekt at det blir brukt mye tid og tolket mye ut av et begrenset tallmaterialet, og at mange av indikatorene i Statoil egner seg best på aggregert nivå. Det ble derfor vurdert som viktig å velge ut indikatorer, som er tilpasset en installasjon og som offshore – organisasjonen kan ta eierskap til, og benytte i det daglige sikkerhetsarbeidet. | no_NO |
