| dc.description.abstract | Denne oppgaven skal undersøke hva som påvirker produktivitetsnivået i tunneldriving, og hva som kan gjøres for å øke inndriften per uke. Oppgaven er skrevet i samarbeid med AF Anlegg, og tar utgangspunkt i Ringveg Vest-prosjektet byggetrinn 2. For å belyse og finne en løsning på problemstillingen, ble det utført tidsmålinger på utvalgte arbeidsoperasjoner. I tillegg ble historiske data fra prosjektet brukt for analyse og sammenligning. Tidsmålingene ble senere sammenlignet med prognoser beregnet ut i fra NTNU-modellen o g kapasitetene gitt i kontraktsgrunnlaget mellom Statens vegvesen og AF Anlegg. NTNU-modellen er en modell som brukes for å estimere tidsbruk ved tunneldriving, basert på ulike parametere som antas å ha betydning for tidsbruken. Estimatet fra modellen brukes i denne oppgaven for å belyse hvilket nivå produktiviteten ved Ringveg Vest ligger på. Kapasitetene gitt i kontrakten brukes i oppgaven for å kunne anslå om den faktiske produktiviteten står i stil med hva som legges til grunn ved anbudskalkulering.
Tidsmålingene ble utført på arbeidsoperasjonene bolting, salveboring, lading og skyting. Målingene ble utført på forskjellige skift, i forskjellige uker. Resultatet fra tidsmålingene viser at salveboringen er den arbeidsoperasjonen som varierer mest. Variasjonen kan ikke forklares ved hjelp av geologi, og det viser seg at tidsbruken på salveboringen varierer mellom de ulike skiftlagene. Analysene gjort av de historiske dataene viser at sikringsmengde og injeksjonstid påvirker inndriften i tunnelen. De historiske dataene viser også at inndriften per uke viser en positiv trend. Sammenligningen mellom tidsmålingene, NTNU-modellen og kontraktgrunnlaget, viser at boltearbeidet på prosjektet er svært produktivt. Det viser seg at AF Anlegg ligger langt over hva som er estimert i modellen og hva som er lagt inn i kontrakten. Sprengningsarbeidet, som omfatter salveboring, lading og skyting, viser seg å ikke være fullt så produktivt når det sammenlignes. Store usikkerheter i modellen og ikke minst kontraktsgrunnlaget, gjør at det ikke er meningsfullt å trekke sikre konklusjoner ved denne sammenligningen.
Oppgaven konkluderer med at den menneskelige faktoren har størst betydning for produktiviteten ved tunneldrivingen. Dette betyr at gode medarbeidere er det største konkurransefortrinnet AF Anlegg kan ha i konkurransen om anleggsjobbene. Det er viktig med godt sammensatte skiftlag og god ledelse. Ved Ringveg Vest-prosjektet har det store deler av tunnelstrekket vært påkrevd systematisk injeksjon av Statens vegvesen. Systematisk injeksjon påvirker hele salvesyklusen og driftsopplegget, men det er vanskelig å sette tall på hvor mye dette totalt påvirket har inndriften per uke på Ringveg Vest-prosjektet. Injeksjonsarbeidets innvirking på inndriften kan ikke elimineres, da dette er påkrevd av vegvesenet. Det beste som kan gjøres er å lage et driftsopplegg som er tilpasset injeksjonsarbeid, og som reduserer den negative effekten injeksjonsarbeidet har på inndriften.
For å forbedre sin produktivitet ved tunneldriving bør AF Anlegg fokusere på sine medarbeidere og rutiner som gir minst mulig variasjon i utførelsen. Kunnskap, erfaringsoverføring og godt sammensatte skiftlag vil gi en positiv effekt på produktiviteten. Det kan vurderes om automatisk boring skal prøves, for å finne ut om tidsbruken på boring gjennomsnittlig forbedres. Automatisk boring vil kanskje kunne redusere variasjonen i tidsbruken på salveboringen. Dokumentasjon av tunnelarbeidernes tidsbruk per arbeidsoperasjon kan være nyttig i senere anleggsprosjekter. Hvis man får detaljert timeføring til å fungere, vil dette kunne brukes til å forbedre produktiviteten ved tunneldrivingen. I tillegg vil det kunne brukes for mer nøyaktige anbudskalkulasjoner, noe som kan redusere den økonomiske usikkerheten i kontraktene. | no_NO |
