Korrosjonsegenskaper til clad-rør

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å undersøke de indre korrosjonsegenskapene til tre forskjellige clad-rør med rundsveis (girth weld). Clad-rørene var sveiset sammen med sveisematerialer av henholdsvis Alloy 625, 309Mo/Alloy 625 og 2205 duplex. Pittingmotstanden til clad-rørene ble undersøkt ved hjelp av potensiodynamiske polarisasjonsmålinger basert på ASTM standard G 61. Det ble gjennomført analyser med sveipe elektronmikroskopi for å undersøke den kjemiske komposisjonen til den varmepåvirkede sonen (HAZ), basematerialet (BM) og sveisesømmen (WM). I tillegg ble det gjennomført korrosjonspontensialmålinger, galvaniske forsøk og potensiodynamiske polarisasjonsmålinger av Alloy 625, 309Mo, 625Mo og 316L, for å undersøke ganlvaniske effekter mellom WM og BM. Før oppgaven ble startet ble var det uvisst hvilket av clad-rørene som hadde den beste pittingmotstanden. Resultatene fra pittingtesten viste at clad-røret som var tilsatt en sveisfylling med 2205 duplex hadde den beste pittingmotstanden. Pittingpotensialet var på 0,22 V, ca. 0,20 V høyere enn pittingpotensialet til de to andre clad-rørene. Det var antatt at HAZ var mer utsatt for pittingangrep siden det er lavere legert enn materialene som ble brukt i sveisesømmen. Forsøkene viser at pitting oppstår hovedsaklig i den ytterste delen av HAZ, men BM har også blitt angrepet i et mindre omfang. WM viste til gjengjeld ingen tegn på pittingangrep, men de galvaniske forsøkene viser derimot at WM vil korrodere når det kobles til BM. Prøvene med 309Mo i rundsveis fikk immidlertid det mildeste pittingangrepet. Forsøkene viser, som ventet, at Alloy 625 er mer motstandsdyktig mot pittingkorrosjon. Resultatene viser stort sett at økende PREN-verdi øker pittingpotensialet.