Validering og anvendelse av ELISA-metode for å måle myeloperoksidase i plasma

Abstract

Myeloperoksidase (MPO) er et enzym som spiller en viktig rolle for immunforsvarets bekjempelse av bakterier. Enzymet frigjøres fra hvite blodceller under en inflammasjonsreaksjon og katalyserer dannelsen av det bakteriedrepende stoffet underklorsyrlig (HOCl). Under produksjon av HOCl dannes det også reaktive oksygenforbindelser (ROS) som har evne til å oksidere, og dermed gjøre skade på, ulike cellekomponenter. Oksidativt stress er en tilstand der produksjonen av ROS er større enn kroppens evne til å nøytralisere dem. Oksidativt stress kan måles ved å kvantifisere oksiderte cellekomponenter. Det er foreslått at økt utslipp av MPO under en inflammasjon vil kunne føre til økt produksjon av ROS som igjen kan føre til oksidativt stress. Det har blitt påvist oksidativt stress hos pasienter med kroniske inflammasjonssykdommer som primært Sjøgrens syndrom (PSS) og systemisk lupus erythematosus (SLE). Formålet med oppgaven er å validere en metode for å måle konsentrasjon av MPO i plasma og deretter anvende metoden for å finne ut om konsentrasjonen er høyere hos pasienter med SLE og PSS enn hos friske personer. Metoden som ble validert er ELISA-kit fra BioVendor. Kitet ble validert med hensyn på følgende parametere: Prøvemateriale, kalibreringskurve, deteksjonsgrense, variasjon (CV) og gjenfinning. Anbefalt prøvemateriale er EDTA-plasma med kraftig sentrifugering (minst 2280 G). Fire-parameter logistisk kalibreringskurve ble brukt. Deteksjonsgrensen for metoden er 0,5 ng/ml, CV 16,2 % og gjenfinningen 62 %. Konsentrasjon av MPO i plasma ble målt på 17 friske personer, 21 pasienter med SLE og 26 pasienter med PSS. Pasientene med PSS hadde fått betennelsesdempende medisin i fire uker og blodprøver ble tatt ved start (uke 0) og etter fire uker. MPO ble målt på alle pasientene i uke 0 og i uke 4. Statistiske tester viste at konsentrasjon av MPO, i forhold til hos den friske gruppen, var signifikant høyere hos SLE-pasientene (P = 0,039). Hos pasientene med PSS var konsentrasjon av MPO ikke signifikant høyere enn hos de friske, hverken i uke 0 (P = 0,353) eller uke 4 (P = 0,569). Metodens spredning er forholdsvis høy og en må regne med å måtte analysere prøver flere ganger for å få et pålitelig resultat. Konsentrasjon av MPO hadde steget hos SLE-pasientene, men ikke hos PSS-pasientene. Uten informasjon av sykdomsaktivitet eller grad av oksidativt stress for alle pasientene er det vanskelig å si noe om sammenheng mellom dette og konsentrasjon av MPO.