Prognostiske biomarkører i endometrioid endometrial karsinogenese

Abstract

I den vestlige verden er endometriekreft den vanligste gynekologiske kreftformen og forekomsten er økende. Det er også den fjerde hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge. De fleste kvinner som rammes av endometriekreft er over 60 år, og risikoen øker med alderen. I dag oppdages sykdommen tidligere enn før hos mange kvinner og det gir gode muligheter for helbredelse, men også økt risiko for overbehandling av kvinner uten risiko for utvikling av kreft. Utviklingen av endometrial karsinogenese er en komplisert og innviklet prosess der mange ulike faktorer, regulatorer og mekanismer spiller en rolle. Gjennom forskning har forståelsen for denne utviklingen blitt bedre, men enda er det mange ting vi ikke forstår eller vet. Målet med studien er å finne hvilken rolle PAX2, COX2 og PTEN, og flere microRNAs (mir- 183, 200C, 10B, 223, 205, 505, 29a, let7a, 101, 152) har i utviklingen av endometrial karsinogenese. Om disse kan brukes som biomarkør for å forutsi prognose og om proteinnivået av COX2, PAX2 og PTEN kan bli forklart ut fra en korrelasjon mellom mRNA, microRNA og protein nivået. Derfor ble det gjort immunhistokjemiske analyser og mRNA analyser ved rtPCR for disse PAX2/COX2/PTEN. Det ble brukt RNA fra formalinfiksert parafininnstøpt vev fra pasienter med endometrie hyperplasi. Immunhistokjemiske snitt fra pasient prøver med proliferativt endometrie og endometrie hyperplasi ble scoret på to ulike måter for å bestemme protein nivået, samt at det ble gjort immunhistokjemi på TMA snitt fra 183 pasienter med endometriekreft. Det ble funnet at PAX2 inaktivering er en tidlig hendelse, og at PAX2 H-score kan brukes som biomarkør for å forutsi prognose av pasienter med endometrie hyperplasi, men at disse resultatene trenger å bli validert før denne metoden kan brukes til rutinediagnostikk. Scoringsmetoden for PAX2 trenger å bli forbedret, dette siden reproduserbarhet ennå ikke er optimal.