Selvorganisering i komplekse systemer og sammenhengen til sorte svaner

Abstract

Kompleksiteten i samfunnet vårt er stadig økende og det eksisterer flere komplekse systemer som er avhengige av ulike faktorer både innad i systemet og til andre systemer (Lewis, 2011). Eksempel på slike systemer er internettet, finansmarkedet og strømnettet for å nevne noen. Et komplekst system har komplekse egenskaper som kompliserer systemet og fører til manglende kunnskap om systemet. Den manglende kunnskapen om systemet gjør komplekse systemer vanskeligere å styre som igjen kan føre til en organisering innad i systemet. Denne organiseringen refereres til som selvorganisering. Selvorganisering kan skape en kritisk oppbygning av systemet også kjent som det selvorganiserende kritiske punktet. Dette punktet fremmer blant annet komplekse egenskaper som virker eskalerende på hendelser som inntreffer. Manglende kunnskap og eskalerende egenskaper kan skape hendelser som kommer som en overraskelse og med ekstreme konsekvenser. Slike hendelser omtales med metaforen "sorte svaner".Det eksisterer mange ulike definisjoner på sorte svaner og en godt beskrivende definisjon i sammenhenge med komplekse systemer er at en sort svane er en hendelse med ekstreme konsekvenser som ikke var med i risikovurderingen på grunn av manglende kunnskap (Aven 2013b). Sorte svaner inntreffer oftere i et samfunn med økt kompleksitet (Lewis, 2011) og de vitner om et behov for en mer omfattende risikostyring. Aven og Krohn (2014) har nylig publisert en artikkel som handler om et nytt perspektiv for å forstå, vurdere og styre risiko, hvor de konkluderer med at dette perspektivet vil belyse potensielle overraskelser og dermed minke risikoen for sorte svaner i en usikker situasjon. Kompleksitet skaper et annet risikoproblem en usikkerhet og det er dermed ikke sikkert at dette perspektivet også vil belyse potensielle overraskelser innenfor kompleksitet. Dette har vekket en interesse for å undersøke hvilke sammenhenger det er mellom komplekse systemer og sorte svaner og det har lagt grunnlaget for problemstillingene: Hvilke egenskaper påvirker kompleksiteten og det selvorganiserende kritiske punktet i et system og hvordan er egenskapene knyttet til sorte svaner? Fører selvorganisering i komplekse systemer til større risiko for sorte svaner og kan disse kontrolleres med en ny måte å forstå, vurdere og styre risiko? I arbeidet med denne oppgaven er det gjort en teoretisk analyse av eksisterende litteratur med risiko som tema, hvor det har vært et spesielt fokus på kompleksitet, selvorganisering og sorte svaner. Det er vurdert hvordan et komplekst system kan føre til manglende kunnskap om systemet og hvordan hendelser kan eskalere og føre til store konsekvenser i komplekse systemer. Altså hvordan kompleksitet og sorte svaner henger sammen. Denne oppgaven har kommet fram til komplekse egenskaper som komplekse systemer kan ha og disse er forsinkelse mellom årsak og virkning, positive eller negative tilbakemeldingssløyfer, interindividuell variasjon, mellomliggende variabel, subsystemer, interaksjoner, indirekte informasjonskanaler og nettverksdanning av elementer. Et system er komplekst om det har minst en av disse komplekse egenskapene. Egenskapene kan skape manglende kunnskap og de kan ha potesialet til å eskalere hendelser. For å minke risikoen for sorte svaner så kan man endre oppbygningen av systemet slik at hendelser ikke like lett kan eskalere til ekstreme konsekvenser og man kan søke kunnskap for å hindre overraskelser. Ut i fra dette har denne oppgaven utarbeidet et rammeverk som skal fremme kunnskapen om kompleksitet og sorte svaner. Rammeverket er basert på fem faktorer som kan endres og dermed bidra til å endre risikoen for sorte svaner. Faktorene vil kunne fremme kunnskap og minke eskalerende faktorer i systemet. De fem faktorene i rammeverket er hvordan man har tatt hensyn til organisering, kapasitet, avgrensninger, nettverksdanning og ytre sammenhenger i systemet. Rammeverket er ikke testet og kan sees på som et teoretisk rammeverk som er ment til å brukes i tillegg til en standard risikovurdering. Rammeverket fremmer helhetlig tenkning rundt et komplekst system og vil kunne tilføre nye vurderinger til en risikovurdering.