| dc.description.abstract | For konkurrenter er det mulig å kopiere organisasjoners forretningsmodeller som er basert på tid, kostnad og kvalitet, men det er ikke like lett å kopiere en organisasjons kunnskap. Denne kunnskapen sikrer dessuten organisasjonens overlevelse i det lange løp. Kunnskapshåndtering i prosjektorganisasjoner er både utfordrende, vanskelig og påvirket av flere faktorer – men likevel kan kunnskap i organisasjoner både styres, systematiseres og utvikles.
Ved riktig kunnskapshåndtering kan antall feil reduseres, potensielle muligheter kan utnyttes, prosesser kan effektiviseres og læring optimaliseres. Organisasjoner og dens ledere må forstå hvordan kunnskap dannes, utvikles, foredles, lagres, deles og utnyttes – samt ha en forståelse for de dynamiske læringsprosessene som er knyttet til kunnskapsoverføring – og ta beslutninger på hvilke kunnskapsledelsesstrategier, metoder og verktøy som skal ligge til grunn for en optimal kunnskapshåndtering i organisasjonen.
I oppgaven er problemstillingen belyst fra to sider, gjennom kunnskapsledelse og organisatorisk læring, både i teori og analyse. Ettersom organisatorisk læring kan beskrives som en endring av organisatorisk kunnskap er det en avhengighet mellom disse sidene. Datagrunnlaget for analyse er i hovedsak hentet fra kvalitative intervjuer av ansatte i Kruse Smith. Første del ser på kunnskapsoverføring mellom prosjekter, og hva som påvirker dette. Andre del ser på kunnskap som fører til endringer i organisasjonen, og hvorvidt det skjer en læring av erfaringer gjort i prosjekter og læring av kunnskap som deles og overføres. Sammen besvarer disse to delene på problemstillingen.
Oppgaven konkluderer med at det forekommer en kunnskapsoverføring mellom prosjekter i Kruse Smith Entreprenør (KSE) som i hovedsak baserer seg på:
(1) Lineær kunnskapsoverføring – kunnskap som prosjektmedlemmer tar med videre i nye prosjekter, noe som antyder at riktig sammensetning av prosjektteamet er av betydning.
(2) Det sosiale kunnskapsnettverket til prosjektmedlemmene – kunnskap hentet inn i prosjektet er i større grad basert på relasjoner og involvering, og i mindre grad bruk av elektronisk lagret kunnskap. Dette antyder at systematisk oversikt over ansattes kompetanse vil kunne bidra til bedre utnyttelse av tilgjengelig kunnskap i organisasjonen.
(3) Formelle møtepunkter i organisasjonen – men i mindre grad bruk av metoder og verktøy for systematisk erfaringsoverføring, samt lagring og distribuering av kunnskap.
(4) Ansattes prioriteringer, initiativ og drivkraft. Kunnskap med umiddelbar nytteverdi for andre prosjekter tenderer til å overføres oftere.
(5) En tendens til økende fokus på mer systematisk kunnskapsoverføring mellom prosjekter
Oppgaven konkluderer også med at det er generelt gode læringsprosesser innad i prosjektene. Prosjektledere må håndtere den iboende kompleksiteten til byggeprosjekter og bygger dermed opp ekspertise som er vanskelig å overføre på tvers av prosjekter. Denne ekspertisen danner likevel et grunnlag for læring for andre involverte prosjektmedlemmer.
Prosjekter i KSE tenderer til å ha et potensiale for å bruke tid og ressurser på å finne løsninger som allerede eksisterer og rette på feil som er gjort om igjen – og at dette skyldes delvis tidspress og delvis manglende relasjonsbygging på tvers av prosjekter, og spesielt på tvers av regioner.
Oppgaven gir som del av konklusjonen noen anbefalinger til KSE:
(1) Kunnskapsoverføring mellom avsluttende prosjekter og nye prosjekter bør være systematisk og metodisk, utført av samme personell, og med raskest mulig deling av nyervervet kunnskap. Dette gjelder spesielt lærte erfaringer - såkalte «lessons learned».
(2) Større fokus og økt systematisk tilnærming til positive «lessons learned», for større utnyttelse av potensielle muligheter i prosjektene.
(3) Sørge for økt forståelse for avvik, samt en enklere og mer hensiktsmessig rapportering av RUH/RUK (registrert uønsket hendelse/kvalitet). Faktisk nytteverdi av innrapportering bør formidles tilbake til prosjektene.
(4) Større grad av systematisering av de sosiale kunnskapsnettverkene til prosjektmedlemmer vil kunne ha en positiv effekt på kunnskapsoverføring.
(5) Det bør utarbeides en helhetlig strategi for hvordan kunnskapsledelsesprosessene skal gjennomføres mer systematisk og satt mer i sammenheng, samt utføre måling av effekt på tiltak knyttet til kunnskapsledelse og organisatorisk læring. | nb_NO |
