dc.contributor.author | Tangvald, Helene | |
dc.date.accessioned | 2014-10-13T08:21:38Z | |
dc.date.available | 2014-10-13T08:21:38Z | |
dc.date.issued | 2014-06-11 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/223584 | |
dc.description | Master's thesis in Risk Management and societal safety | nb_NO |
dc.description.abstract | Høsten 2013 ble det innført et tiltak for å styrke den nasjonale skoleberedskapen mot alvorlige
hendelser. Tiltaket var en «Veileder for beredskapsplanlegging for alvorlige hendelser i
barnehager og utdanningsinstitusjoner». Tiltaket kom som en reaksjon på terrorhandlingen på
Utøya 22/07/2011 og tilsvarende ondsinnede hendelser mot skoler i utlandet. «Veilederen»
støtter opp om beredskapskrav gitt i «Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet
og beredskap i kunnskapssektoren». Dette studiet har konsentrert seg om «veilederens»
implementeringsprosess og har undersøkt skoleberedskapen hos et utvalg skoler med
Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune som skoleeier. Oppgavens problemstilling
er: Bidrar «veilederen» til bedre beredskapsplanlegging hos skolene? Fokus i oppgaven har
vært på skoleansattes kompetanse om «alvorlige hendelser» og hvordan kompetanse påvirker
implementering av «veilederen», sammenhengen mellom risikopersepsjon og prioritering av
arbeidet med beredskap for «alvorlige hendelser» og hvordan skoleansatte og elever
inkluderes i beredskapsarbeidet. Siden «veilederen» og styringsdokumentet gir indikasjoner
på at myndighetene anser skoleansatte som en ressurs i beredskapssammenheng, har dette gitt
føringer for valg av teori. Hovedteoribidragene for denne studien har vært fra Dynes (1991,
1994) og Helsloot og Ruitenbergs (2004) om at lekfolk må inkorporeres i beredskapsarbeidet,
samt Reasons (1997) og Slovic (1987), som fremhever risikopersepsjon som avgjørende for
våre prioriteringer. Perry og Lindell (2003) har utarbeidet generelle «retningslinjer» for å
hjelpe mennesker med beredskapsarbeid. Disse prinsippene har blitt benyttet for å vurdere
skolers tidligere beredskapsarbeid. Oppgaven har vært en eksplorerende og kvalitativ studie.
Innhenting av data har vært gjennom semi-strukturerte intervjuer. Tilsammen 20 personer fra
barne- og ungdomskoler, videregående skoler, Stavanger kommune, Rogaland
fylkeskommune og politiet i Stavanger og Sandes har blitt intervjuet. I tillegg har
datainnsamlingen omhandlet dokumentstudier og deltagelse som observatør på et risiko og
sårbarhets-analyse (ros) kurs i regi av Stavanger kommune. Funnene fra denne studien tyder
på at skoleansattes behov for tilgang til spisskompetanse om alvorlige hendelser er
undervurdert. «Veilederen» er overordnet og kan stå i fare for å åpne for mye opp for lokal
tilpasning og dette kan svekke dens gjennomslagskraft. Funn tyder også på at den
risikopersepsjon som nøkkelpersoner har, påvirker skolenes beredskap og sårbarhet. Hos
skolene synes funnene å gå mot at beredskapsaktiviteter begrenses til ledelsen. Det er derfor
fare for at skoleberedskap for «alvorlige hendelser» ender opp som forberedelser «for og til»
ledelsen. Dette øker skolenes sårbarhet. Til tross for disse svakhetene bidrar «veilederen» til
bedre beredskapsplanlegging i skolene fordi den setter fokus på beredskap på alvorlige
hendelser og pålegger viktige aktører å gjennomføre ulike beredskapsoppgaver. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-TN-IØRP/2014; | |
dc.rights | Attribution 3.0 Norway | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/ | * |
dc.subject | samfunnssikkerhet | nb_NO |
dc.subject | beredskap | nb_NO |
dc.subject | skoleberedskap | nb_NO |
dc.subject | risikopersepsjon | nb_NO |
dc.title | En studie om et utvalg skolers beredskap i forbindelse med implementering av den nye «Veileder for Alvorlige Hendelser» | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200 | nb_NO |