En studie om et utvalg skolers beredskap i forbindelse med implementering av den nye «Veileder for Alvorlige Hendelser»

Abstract

Høsten 2013 ble det innført et tiltak for å styrke den nasjonale skoleberedskapen mot alvorlige

hendelser. Tiltaket var en «Veileder for beredskapsplanlegging for alvorlige hendelser i

barnehager og utdanningsinstitusjoner». Tiltaket kom som en reaksjon på terrorhandlingen på

Utøya 22/07/2011 og tilsvarende ondsinnede hendelser mot skoler i utlandet. «Veilederen»

støtter opp om beredskapskrav gitt i «Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet

og beredskap i kunnskapssektoren». Dette studiet har konsentrert seg om «veilederens»

implementeringsprosess og har undersøkt skoleberedskapen hos et utvalg skoler med

Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune som skoleeier. Oppgavens problemstilling

er: Bidrar «veilederen» til bedre beredskapsplanlegging hos skolene? Fokus i oppgaven har

vært på skoleansattes kompetanse om «alvorlige hendelser» og hvordan kompetanse påvirker

implementering av «veilederen», sammenhengen mellom risikopersepsjon og prioritering av

arbeidet med beredskap for «alvorlige hendelser» og hvordan skoleansatte og elever

inkluderes i beredskapsarbeidet. Siden «veilederen» og styringsdokumentet gir indikasjoner

på at myndighetene anser skoleansatte som en ressurs i beredskapssammenheng, har dette gitt

føringer for valg av teori. Hovedteoribidragene for denne studien har vært fra Dynes (1991,

1994) og Helsloot og Ruitenbergs (2004) om at lekfolk må inkorporeres i beredskapsarbeidet,

samt Reasons (1997) og Slovic (1987), som fremhever risikopersepsjon som avgjørende for

våre prioriteringer. Perry og Lindell (2003) har utarbeidet generelle «retningslinjer» for å

hjelpe mennesker med beredskapsarbeid. Disse prinsippene har blitt benyttet for å vurdere

skolers tidligere beredskapsarbeid. Oppgaven har vært en eksplorerende og kvalitativ studie.

Innhenting av data har vært gjennom semi-strukturerte intervjuer. Tilsammen 20 personer fra

barne- og ungdomskoler, videregående skoler, Stavanger kommune, Rogaland

fylkeskommune og politiet i Stavanger og Sandes har blitt intervjuet. I tillegg har

datainnsamlingen omhandlet dokumentstudier og deltagelse som observatør på et risiko og

sårbarhets-analyse (ros) kurs i regi av Stavanger kommune. Funnene fra denne studien tyder

på at skoleansattes behov for tilgang til spisskompetanse om alvorlige hendelser er

undervurdert. «Veilederen» er overordnet og kan stå i fare for å åpne for mye opp for lokal

tilpasning og dette kan svekke dens gjennomslagskraft. Funn tyder også på at den

risikopersepsjon som nøkkelpersoner har, påvirker skolenes beredskap og sårbarhet. Hos

skolene synes funnene å gå mot at beredskapsaktiviteter begrenses til ledelsen. Det er derfor

fare for at skoleberedskap for «alvorlige hendelser» ender opp som forberedelser «for og til»

ledelsen. Dette øker skolenes sårbarhet. Til tross for disse svakhetene bidrar «veilederen» til

bedre beredskapsplanlegging i skolene fordi den setter fokus på beredskap på alvorlige

hendelser og pålegger viktige aktører å gjennomføre ulike beredskapsoppgaver.