Kan taus kunnskap hos inspektører danne grunnlag for en risikomodell for skip?

Abstract

Sjøfartsdirektoratet har de senere år jobbet mye med utvikling av det risikobaserte tilsynet. Direktoratet har etablert metodikk for risikovurdering på overordnet nivå. Det mangler imidlertid en metode for konkret å ta stilling til risiko på et enkelt fartøy. Som en del av dette ser oppgaven nærmere på hvordan taus kunnskap hos direktoratets inspektører kan nyttes til å utvikle en modell for risikovurdering av skip. Datainnsamling gjøres ved hjelp av intervju av et utvalg inspektører. I tillegg gjennomføres en spørreundersøkelse blant inspektørene på bakgrunn av resultater fra intervjuene. I forkant av intervju og spørreundersøkelse er det gjort litteratursøk. Resultatene analyseres ved hjelp av teoretiske perspektiver knyttet til risikobegrepet og risikoforståelse i tillegg til teori om læring og taus kunnskap. I drøftingen diskuteres direktoratets tilnærming til risiko med hensyn til uanmeldt tilsyn. En konkluderer med at det primære hensyn med tilsyn er å sikre at ikke aktørene operer med uakseptabelt risikonivå. Videre vises det at under gjeldende regelverksregime på skip er det fra et tilsyns ståsted lite forskjell på tolerabel og akseptabel risiko. Det introduseres et nytt begrep, sikkerhetstilstand, som brukes for å uttrykke hvorvidt et fartøy opereres innenfor regelverkets krav. Dette gjøres primært fordi inspektørenes erfaringer er vanskelige å relatere til risiko direkte. Disse knytter seg i langt større grad til årsaksforklaringer rundt hvilke faktorer som tyder på at de kan forvente mange og alvorlige funn i et tilsyn. Bayesianske nettverk nyttes kvalitativt for å systematisere og synliggjøre funnene. Avslutningsvis drøftes relasjon mellom sikkerhetstilstand og risiko på skip. Relasjonen mellom disse synliggjøres i en modell. Det vises her til at en i videre arbeid må se til andre kilder for å få god informasjon om forhold som påvirker risiko utover sikkerhetstilstand. Til sist benyttes modellen i et praktisk eksempel som også ble prøvd under spørreundersøkelsen. Eksempelet synliggjør at modellen har kvalitativ nytteverdi. Videre vises det hvordan arbeidet kan videreføres for å etablere en kvantitativ modell.