Operasjonalisering av totalrisikoanalyser for Statfjord - effekt og økt risikoforståelse?

Abstract

Det er nylig utarbeidet totalrisikoanalyser (TRA) for Statfjord installasjonene. I forbindelse med disse har Statoil og Safetec laget en opplæringspakke der teori og resultater fra risikoanalysen videreformidles til de ansatte. Den viktigste informasjonen fra TRAene er oppsummert i områderisikokart (ORK), og det er lagt spesielt stor vekt på at de ansatte skal forstå innholdet i disse, og kunne bruke de som et verktøy i hverdagen.

Metodikken som er utarbeidet for Statfjord er anerkjent av Drift Sør i Statoil for å være beste praksis for operasjonalisering av TRA. Det er derfor denne metodikken som skal brukes for fremtidig operasjonalisering av nye og reviderte TRA for innretninger tilknyttet Drift Sør. Metodikken blir i denne oppgaven sett i lys av CRISS pedagogikk, og det blir foreslått hva som kan gjøres annerledes for å få enda bedre effekt fra opplæringen. Det viser seg for eksempel at kursene starter med å presentere tydelige mål, de er oppdelt i bolker, og de får deltakerne til å jobbe med oppgaver der de må bruke den kunnskapen de har fått underveis i kurset, noe som er i tråd med CRISS. Det fremkommer også at kursdeltakerne kan tvinges til å være enda mer aktive, og at det burde vært lagt mer vekt på å følge opp kurset i etterkant, for å tvinge kursdeltakerne til å ta i bruk det de har lært.

Opplæringen blir også sett i lys av resultatene fra en spørreundersøkelse som er gjennomført i forbindelse med denne oppgaven. Denne undersøkelsen er sent ut til alle som sitter i stillinger som skal ha fått tilbud om å delta i opplæringen, og omhandler spørsmål knyttet til bruken av ORK, nytteverdien av ORK og forståelsen av ORK. Resultatene viser blant annet at de fleste vet hvor de kan finne ORK, de vet hva ORK skal og kan brukes til og de mener at ORK er lett tilgjengelige. Samtidig viser undersøkelsen at 65% bruker ORK annen hver uke eller sjeldnere, og at 40% av de som svarte ikke bruker de nye ORK oftere enn de brukte de gamle ORK.

75% av de som svarte på spørreundersøkelsen sier at opplæringen har ført til at de har fått litt eller mye bedre risikoforståelse knyttet til sitt arbeid. Da det ikke finnes en allmenngjeldende definisjon på risikoforståelse, har nok også de som har svart på dette spørsmålet tenkt litt ulikt angående hva risikoforståelse innebærer. Denne oppgaven presenterer tilgjengelige teorier og forslag til definisjoner på risikoforståelse, og diskuterer disse opp mot hverandre. Oppgaven foreslår videre to ulike definisjoner på risikoforståelse, en for risikoforståelse som konsept;

Den menneskelige evne til å oppfatte/begripe

i) at fremtidige hendelser/konsekvenser ikke er forutbestemt, ii) usikkerheten knyttet til disse; og iii) alvorligheten av hendelser/konsekvenser.

Og en for risikoforståelse knyttes til en gitt aktivitet eller situasjon;

1. Kunnskap om hvilke hendelser som kan oppstå, hvilke konsekvenser hendelsene kan ha og usikkerheten knyttet til disse. 2. Evner til å bruke kunnskapen for å forhindre at uønskede hendelser oppstår, og til å begrense konsekvenser dersom uønskede hendelser oppstår.

For å kunne si om opplæringen har ført til økt risikoforståelse, må det på en eller annen måte være mulig å måle eller beskrive hvor god eller dårlig risikoforståelsen er. I hvilken grad risikoforståelse kan måles blir diskutert i denne oppgaven, og det foreslås at risikoforståelse kan måles til å være enten mangelfull eller tilfredsstillende. En av konklusjonene er at en uavhengig av hvor god risikoforståelsen er, må jobbe mot å få en enda bedre risikoforståelse.