| dc.description.abstract | Etter Deepwater Horizon ulykken i 2010 ble søkelyset rettet mot styrene, ledelsen og rettighetshavernes ansvar og rolle med å forebygge storulykker. Petroleumstilsynet spisset budskapet ytterligere ved å endre hovedprioriteringen organisasjon og ledelse til ledelse og storulykkesrisiko i 2013. Som en konsekvens av dette arbeidet etablerte flere selskaper et samarbeidsprosjekt for å bedre prosessene for rettighetshavernes oppfølging av storulykkesrisiko. Resultatet ble retningslinjen "Major accident risk process in licenses", som nå ligger som forslag til en bransjeretningslinje i regi av Norsk Olje og Gass.
Retningslinjen "Major accident risk process in licenses" er utgangspunktet for denne studien, og det blir sett nærmere på hvilken rolle denne vil kunne spille for en rettighetshavers lovpålagte oppfølging av operatørens styring av storulykkesrisiko. Dette gjennom en dokumentanalyse av retningslinjens beskrivelse av en storulykke risikoworkshop, samt gjennom analyse av en observert gjennomføring av en risikoworkshop. Formålet med studien er å verifisere i hvilken grad risikoworkshopen beskrevet i retningslinjen er med på å ivareta intensjonen som ligger i petroleumsregelverkets bestemmelser om påseplikt.
Dokumentanalysens konklusjon er at storulykkes risikoworkshopen kan sies å ivareta påsepliktens intensjon i tilstrekkelig grad. Dette på bakgrunn av at elementene som trekkes frem for å dokumentere forsvarlig virksomhet i tråd med HMS- regelverkets målsetning, er sentrale og relevante. Men, i hvilken grad rettighetshaverne blir satt i stand til å vurdere hvorvidt operatørens aktiviteter og risikoen forbundet med disse kan anses som akseptabel, avhenger av hvordan operatøren vektlegger å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for de ulike risikoanalysenes konklusjoner. Operatørens håndtering av usikkerhet og potensielle overraskelser forbundet med sine operasjoner, avhenger i stor grad av hvordan selskapet jobber med å øke kunnskapsnivået, samt vektlegger robusthet og resiliens i tråd med forsiktighetsprinsippet. Av den grunn er det vesentlig at styringskomiteen, basert på et felles risikobilde hvor kunnskapsdimensjonen vektlegges og diskuteres, blir satt i stand til også å vurdere denne dimensjonen når de overordnede rammebetingelsene for operatørens virksomhet skal besluttes. Vektlegging av kunnskapsdimensjonen bør derfor fremheves ytterligere i retningslinjen.
Temaet for den observerte risikoworkshopen var risikoen "Unintended effect of cost reduction". Ved gjennomføringen av risikoworkshopen utviste operatøren en aktiv tilnærming til å øke kunnskapsnivået og søken etter forhold som kunne komme overraskende på deres virksomhet. Rettighetshaverne bidro gjennom identifisering av hendelser, årsakssammenhenger, tidlige tegn på hendelser og mitigerende tiltak, med kunnskap og bakgrunnsinformasjon fra et bransjeperspektiv, og kunne på denne måten bidra til å oppdatere operatørens risikobilde. Operatøren øker dermed muligheten for å identifisere og finne tilstrekkelig kompenserende tiltak for sorte svaner av typen "unknown knowns", dvs. hendelser som er utelatt fra risikoanalytikerens vurdering av risiko fordi vedkommende mangler kunnskap om fenomenene som analyseres. Denne kunnskapen finnes imidlertid blant andre fagfolk. Rettighethavernes bidrag vil således styrke kunnskapsgrunnlaget og redusere usikkerhet forbundet med operatørens håndtering av risikoen "Unintended effect of cost reduction". Gjennom et felles risikobilde og økt innsikt, vil rettighetshaverne på et bedre informert grunnlag kunne følge opp og legge til rette gjennom budsjetter og beslutninger operatørens videre håndtering av risikoen. Dette ved å påse at robusthet og resiliens blir vektlagt. Risikoworkshopen kan på dette grunnlaget sies å ivareta påsepliktens intensjon i stor grad. | nb_NO |
