Byggenæringens utvikling av mer klimavennlige bygg

Abstract

Flere rapporter viser at klimaendringene er her, og at vi må gjøre noe nå. Byggsektoren er en viktig næring som påvirker store deler av samfunnet. Et av satsingsområdene til regjeringen er å fremme mer energieffektive bygg, med både tiltak for nybygg og eksisterende bygningsmasse. Hensikten med denne studien har vært å kartlegge de organisatoriske forholdene som har betydning for byggenæringens utvikling av mer klimavennlige bygg. Jeg valgte derfor følgende problemstilling:

Hva fremmer og hemmer byggenæringens utvikling av mer klimavennlige bygg?

For å kunne besvare problemstillingen min valgte jeg å gjennomføre en kvalitativ metode i form av dokumentundersøkelse og åtte semi-strukturerte intervjuer. Jeg har valgt å vektlegge to teoretiske perspektiver innen organisasjonsteorien, det instrumentelle- og det institusjonelle perspektivet. I tillegg var det relevant for studien å fokusere på to perspektiver innenfor læringsteorien, individet som lærende i lærende organisasjoner og perspektivet om sosial og kulturell læring. Funnene gjennom studien er diskutert opp mot de ulike teoretiske perspektivene.

Som et resultat av studiens helhet har jeg kommet frem til følgende konklusjon: Hva fremmer byggenæringens utvikling av mer klimavennlige bygg? • Et strengt lovverk som tydeliggjør og spesifiserer krav som er av betydning for å kunne utvikle klimavennlige bygg. • Et ytre press fra omgivelsene slik at byggenæringen drives til å satse på energieffektivisering i bygg, få til ambisiøse nybygg, totalrehabilitering og rehabilitering. • Pilot- og forbildeprosjekter som tilfører kunnskap og kan gi en smitteeffekt slik at andre aktører i næringen ønsker å gjennomføre tilsvarende prosjekter. • En markedsendring som viser at det å bygge klimavennlige bygg gir konkurransefortrinn. • Et sterkt samspill mellom aktørene gjennom hele byggeprosessen, da dagens prosjekter er større og mer kompliserte. • Grønne leiekontrakter som gjør at eier og leier deler på de økonomiske utgiftene i forbindelse med å gjøre et bygg mer klimavennlig. • Det at det offentlige gjenspeiler sin rolle som pådrivere gjennom å tilby økonomiske midler til prosjekt som intensiver å gå utover minstekravene i lovverket knyttet til energieffektivisering og andre miljøvennlige løsninger. • Miljøorganisasjoner, ulike nettverk med fokus på klimavennlige løsninger og forskningsinstitusjoner som skaper et ytre press og arbeider for å påvirke byggenæringen i riktig retning. • Aktører innen byggenæringen som gjennom sine strategier viser at de har et ønske om å være miljøledende og ønsker å bidra til å drive bransjen fremover.

Hva hemmer byggenæringens utvikling av mer klimavennlige bygg? • Et utdatert lovverk som ikke setter krav til energieffektivisering i eksisterende bygningsmasser før bygget «strippes» ned til hovedkonstruksjonen. • Mangel på kompetanse og kunnskap. Byggenæringen er stor og har flere små og mellomstore virksomheter. Dette fører til at det er utfordrende å skape en felles lærings- og informasjonsarena som er nødvendig for å utvikle kunnskaps- og kompetansenivået i næringen. • Mangel på en tilsynsenhet som kontrollerer at byggeelementene blir bygget i tråd med reguleringsplan og i samsvar med lover og forskrifter. • Det offentlige lever ikke opp til sin rolle som pådrivere for klimavennlige bygg. En undersøkelse viser at det er de private som drar markedet i riktig retning. • Kommunenes manglende fokus på vurdering av tiltak for å fremme en klimavennlige infrastruktur i risiko- og sårbarhetsanalysene. • En konservativ næring som vurderer minstekravene i lovverket som gode nok, og er redd for å gjøre ting på en ny måte på grunn av økonomisk risiko. • Et marked som ikke etterspør klimavennlige bygg i stor nok grad. • Per dags dato blir det ikke gitt noen form for fordeler i private finansieringsinstitusjoner, som for eksempel lavere rente, ved å velge klimavennlige løsninger i bygg.