| dc.description.abstract | Samfunnet framstår som mer sårbart enn tidligere. Svikt i en eller flere samfunnsfunksjoner, eller i kritisk infrastruktur kan gi store problemer. Sårbarhetsutvalget (NOU 2000:24) har trukket fram kraftforsyningen som et viktig eksempel på det man kaller kritisk infrastruktur. Stabil strømforsyning er avgjørende for mange kritiske samfunnsfunksjoner, og egenberedskapen hos befolkningen er lav. Klimatiske forhold framstår som den viktigste årsaken til sårbarhet i kraftforsyningen. Generelt for bransjen framstår også utsatt vedlikehold grunnet effektivisering og økende konkurranse som en faktor med betydning for sårbarhet. Man ser stadig oftere eksempler på at ekstremvær fører til strømbrudd, og samlet gir hendelsene grunn til å spørre om beredskapen i norske kraftselskaper er god nok. Et nytt trusselbilde, hvor også tilsiktede handlinger som terror og sabotasje framstår som mulige scenarioer, forsterker behovet for kontinuerlig fokus på beredskap.
Ut fra et ønske om å belyse hvordan et kraftselskap best mulig kan bidra til å sikre god beredskap i kritisk infrastruktur har vi valgt Haugaland Kraft som vår case. Det aktuelle forskningsområdet blir i vår studie belyst ut fra følgende problemstilling:
Hvordan kan Haugaland Kraft bidra til god beredskap i kritisk infrastruktur på Haugalandet?
Med utgangspunkt i «Beredskapshjulet» (Rake & Sommer, 2014) har vi valgt å se nærmere på hvilken betydning eksterne og interne rammebetingelser har for beredskapsarbeidet. Vi har videre forsket på faktorer som planleggingsprosesser, beredskapslæring og kulturelle forhold for å se hvordan disse påvirker arbeidet. Oppgaven er gjennomført som en kvalitativ studie. Gjennom en kombinasjon av dokumentanalyser og 9 semi-strukturerte dybdeintervjuer, har vi utarbeidet et datagrunnlag som er sammenlignet og diskutert opp mot relevant teori på området for å kunne besvare oppgavens problemstilling.
Gjennom våre studier har vi funnet at Haugaland Kraft gjør mye godt arbeid i forhold til beredskap, men at det også finnes muligheter til forbedring på enkelte områder. Haugaland Kraft synes i stor grad å oppfylle forventningene beredskapsmyndigheten har til kraftselskapets planverk, øvelsesaktivitet og beredskapsarbeid for øvrig. Kulturen blant de ansatte i kraftselskapet synes å være fremmende for beredskapen, og vi har funnet en «stå på vilje», og yrkesstolthet som i seg selv kan bidra til god beredskap i forhold til kritisk infrastruktur.
Våre funn tyder på at virksomheten i større grad bør sørge for involvering av ansatte, og helhetlig tenking i forhold til sin beredskapsplanlegging i tiden framover. Koblingen mellom ROS-analyse og virksomhetens planverk bør bli mer tydelig, og fokuset på håndtering av «worst case» hendelser bør økes. Vi har videre sett at beredskapslæring skjer nærmest hver dag på individuelt plan, men at det kan være utfordrende å spre kunnskapen ut i organisasjonen. En ytterligere øvelsesaktivitet vil ut fra våre studier bidra til økt beredskap i kraftselskapet. Ikke minst vil opplæring, trening og øvelser være et viktig bidrag til implementering av planverket, og et viktig grunnlag for læring og kontinuerlig forbedring i beredskapsarbeidet.
For å sikre god beredskap i en virksomhet framstår de eksterne rammene i form av lover, regler og incentivordninger som grunnleggende. Ikke minst er de eksterne rammene viktige for å sikre nødvendig prioritering av beredskapsarbeidet i en organisasjon med ansvar for kritisk infrastruktur.
Gode planprosesser synes å være avgjørende for god beredskap. Vi har særlig pekt på betydningen av sammenhengen mellom en virksomhets ROS-analyse og beredskapsplanverk. Mye taler for at håndtering av realistiske verstefallssituasjoner må få større fokus i analyse og planarbeid enn det vi så langt har sett. Beredskapsanalyse blir trukket fram som en effektiv metode for å sikre riktig dimensjonering av beredskapen. Forankring i ledelse, prioritering av arbeidet, og involvering av ansatte synes avgjørende for å sikre en god prosess i beredskapsarbeidet. For å sikre implementering av beredskapsplanverket har vi pekt på opplæring, trening og øvelser som avgjørende aktiviteter.
Våre studier viser at en organisasjon kan styrke sitt arbeid med beredskap gjennom ytterligere fokus på læring. Overføring av kunnskap fra den enkelte arbeider til organisasjonen blir pekt på som en særlig utfordring. Gode rutiner for håndtering av beredskapsavvik, samt evne og vilje til å evaluere etter øvelser og reelle hendelser, vil være avgjørende for å sikre læring og kontinuerlig forbedring.
Vår forskning har vist at kulturelle forhold kan være avgjørende for å sikre god beredskap i kritisk infrastruktur. Vi har sett at en god beredskapskultur kan oppnås gjennom å prioritere kontinuerlig forberedelse, på alle nivå i organisasjonen. Et kontinuerlig arbeid for å videreutvikle gode beredskapsrelaterte holdninger og verdier i virksomheten, vil være et viktig bidrag i forhold til å sikre god beredskap i kritisk infrastruktur. | nb_NO |
