Det er størrelsen det kommer an på - Lønnsomhetsanalyse av ny produksjonsmodell og bruk av storsmolt

Abstract

Deler av laksenæringen vurderer en endring av driftsmodellen i tradisjonell sjøbasert oppdrett. Dette Innebærer å endre produksjonssyklusen ved å overføre en del av produksjonen til land, der smolten får vokse seg så store som inntil 1 kilo i egne oppdrettsanlegg, og deretter settes ut i sjø. Motivet er en hypotese om at dette vil redusere miljøproblemer og øke lønnsomheten. Hypotesen tilsier at en endring av produksjonssyklusen vil medføre halvert oppholdstiden i sjøen. På den måten vil laksen utsettes for kun en vintersesong, og en sommersesong med påfølgende smittepress av sykdommer og parasitter. Dødeligheten for smolten forventes å synke, og fôrkostnadene reduseres. I tillegg forventes det at produktiviteten øker med inntil 30 %. De forventede miljøkonsekvensene er ifølge hypotesen redusert smittepress på vill ørret og laks, lavere utslipp av biomateriale og kjemikalier til sjø, og redusert forekomst av lakserømming. I oppgaven ble lønnsomheten ved å endre produksjonssyklusen vurdert, og resultatene er en analyse av produksjonskostnader i de to ulike driftsmodellene. Kostnaden ved å bruke større smolt er en usikkerhetsfaktor, og det ble gjort et forsøk på å prissette smolt etter størrelse. I prissettingen er det brukt nåverdi- og internrentemetode og foreslått stykkpris for en smolt pa 750 gram, gitt et avkastningskrav på 15 % er 36.80 kr. Denne prisen gir en smoltkostnad som er høyere enn i tradisjonell drift. Fôrkostnaden og andre kostnader antas å reduseres, sammen med en generell reduksjon av kostnader som følge av stordriftsfordeler. Netto reduksjon av produksjonskostnad per kilo produsert laks regnes til 0.19 kr ved en omlegging til ny driftsmodell. En sensitivitetsanalyse viser relativt stor følsomhet overfor smoltkostnad og fôrkostnader. Der smoltkostnaden først og fremst avhenger av pris, vil fôrkostnaden avhenge av dødeligheten. En redusert dødelighet forventes å redusere både fôrkostnaden og andre kostnader. Og en scenarioanalyse ble utført for å vurdere mulige utfall. Det ble også utført en kvalitativ analyse av samfunnsøkonomiske virkninger, der det ble identifisert flere mulige nyttevirkninger enn kostnadsvirkninger for det ytre miljø. Nyttevirkningene er bedre arealutnyttelse i sjø, lavere utslipp av kjemikalier og bioavfall til sjø, økt fiskevelferd, samt bedre vilkår for vill ørret og laks.