Hvilken effekt har bruken av KPI på en borerigg

Abstract

Den økende graden av rapportering og måling som foregår i mange virksomheter i dag har vært gjenstand for en del debatt. Bruken av målkart med kritiske suksessfaktorer i form av såkalte nøkkelindikatorer eller KPIer kan være en meget virkningsfull styringsform som kan hjelpe virksomheter å nå sine mål. Denne styringsformen blir tatt i bruk av de fleste selskaper over hele verden. Det er også en del utfordringer med denne styringsformen, som jeg vil forsøke å belyse i denne oppgaven. Målet for denne masteroppgaven er å beskrive hvordan bruken av KPI oppleves ute på en boreplattform, samt hvilke konsekvenser KPIer med krav til høy sikkerhetsrapportering kan ha på sikkerheten om bord. Avslutningsvis søkes identifisert en del forslag til hvordan KPIene kan gjøres bedre. Forståelsen av konseptet balansert målstyring stammer fra Kaplan og Nortons (1992, 1993,1996) sine utredninger om emnet, samt mange tolkninger av andre forfattere. James reason (1997) sine teorier står sentralt i tolkningen av ulykkesårsaker og rapporteringskultur. Dataene er blitt samlet inn gjennom en spørreundersøkelse blant offshoreansatte på 7 borerigger, samt en gjennomgang av hendelsesdatabasen Synergi og målkart for de siste 6 år fra samme virksomhet. De empiriske data viser at det er utfordringer med å få identifisert operative delmål på et nivå som gjør at de ansatte ser verdien av KPIene. På riggene er selskapets strategiske mål godt kjent blant de ansatte, og det blir arbeidet mot de stategiske målene uavhengig av KPIene. KPIene kan derfor virke forstyrrende og skape unødig tidspress og irritasjon dersom det blir for mye fokus på dem. KPIer som driver opp kvantiteten på sikkerhetsrapporteringen på riggene har vist at læringsverdien av alle rapportene faktisk er redusert, da det ikke er noen nedre kvalitetsmessig grenseverdi for hva som skal rapporteres, og rapporteringssystemet har blitt tilpasset for kvantitet fremfor kvalitet. Det stilles spørsmål ved om det er noen kausalitet mellom personskadeutvikling og høy grad av rapportering, som har vært en av driverene for høy rapportering. Videre konkluderer studien med at alle rapportene har liten eller ingen prediksjonsverdi i forhold til storulykkerisiko.