En studie av læring mellom petroleumsvirksomheten og offentlig sektor når det gjelder risikoutsatte grupper (RUG)

Abstract

Formålet med oppgaven er å se nærmere på læring mellom petroleumsvirksomheten og offentlig sektor når det gjelder risikoutsatte grupper (RUG). Bakgrunnen for valg av tema er at petroleumstilsynet (Ptil) siden 2007 har hatt risikoutsatte grupper som hovedsatsing. Dermed har Ptil opparbeidet seg betydelige erfaringer med læring og forbedring av risikohåndtering for RUG.

Casestudie med en kvalitativ tilnærming er benyttet for å få svar på oppgavens problemstilling. I oppgaven har jeg brukt Stavanger kommune som case og har et komparativt perspektiv ved at jeg sammenlikner med petroleumsvirksomheten og benytter under-case fra petroleumstilsynets tilsyn med risikoutsatte grupper. Datainnsamlingen har i hovedsak vært ved hjelp av dokumentstudier, med utdyping av funn fra to informanter. Underveis var det et stort tilfang av dokumenter og tilnærmingen fikk et eksplorativt tilsnitt.

Jeg har benyttet flernivåanalyse for å se nærmere på ulikheter og likheter mellom petroleumsvirksomheten og Stavanger kommune. Blant annet ved vurdere rammelover og forskrifter, tilsyn og kontroll, risikoregimets aktører og i styringsmekanismene for risikostyring og internkontroll. Tre teorivinklinger er tatt i bruk for å drøfte funn relevante til problemstillingen. Teorier om regulering og regimer har dannet rammeverk for oppgaven. I tillegg har jeg benyttet teorier om styring og kontroll og læring.

Innledningsvis i oppgaven presenteres begrepene risikoutsatte grupper og rammebetingelser. Videre belyses utviklingstrekk for regulering og det norske arbeidsmiljøregimet, og ytre kontekst for regimet i kommunal sektor og petroleumsvirksomheten. På bakgrunn av funn i dokumentanalysen, intervju og relevant teori er kommunens læring av petroleumsvirksomheten når det gjelder risikostyring og internkontroll og HMS og arbeidsmiljø for risikoutsatte grupper, drøftet.

Oppgaven bekreftet: • Det er likheter på lokalt nivå for risikoutsatte grupper i Stavanger kommune og petroleumsvirksomheten. • Det er ulikheter i struktur som i særlig grad gjelder lover og regler. • Det er ulikheter i måter petroleumstilsynet og arbeidstilsynet praktiserer sine tilsynsroller.

God risikostyring er avhengig av felles risikoforståelse og åpen kommunikasjon og informasjonsflyt mellom aktørene. Petroleumstilsynet har ved sin dialogbaserte tilnærming, klare trekk som fremmer læring og kontinuerlig forbedring av HMS og arbeidsmiljø. Det funksjonsbaserte regelverket i petroleumsvirksomheten legger til rette for læringsprosesser, men det krever aktiv bruk og praksisfellesskap basert på tillit og likeverdige roller. Kunnskap og erfaringsutveksling i form av praksisfelleskap i petroleumsvirkomheten, skiller seg ut fra kommunal sektor. Kommuneregimet har også elementer av læring i for eksempel internkontroll HMS og de partssammensatte arbeidsmiljøutvalgene.

Det er noe å lære på tvers av to svært ulike sektorer. Fellesnevner er at risikoutsatte grupper finnes i begge sektorer. Stavanger kommune kan lære av petroleumsvirksomheten/Ptil sin tilnærming til risikohåndteringen for RUG ved aktiv bruk av «enkeltvis og samlet vurdering av risikofaktorer», slik arbeidsmiljøregelverket krever. Risikofaktorer og rammebetingelser kan ved hjelp av tilpassede kartleggingsverktøy, settes sammen på en ny måte på gruppenivå. Praksisfellesskap vil bidra til læring og forbedring i internkontroll og risikostyring i kommuner.