Piloters sikkerhetskultur; på farlig kurs?

Abstract

Studien innen risikostyring og sikkerhetskultur tar pulsen på sikkerhetskulturen blant sivile piloter i europeisk luftfart. Masteroppgaven er skrevet som en del av studiene ved Universitetet i Stavanger. Janne Hagen, ansatt ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og engasjert av UiS som veileder, har bistått med kyndig og kunnskapsfull rådgivning i forbindelse med studien. Problemstillingen: Hvilke sikkerhetskulturelle elementer, sett med Reasons teoretiske briller, taper terreng blant sivile trafikkflygere i dagens europeiske luftfart? er formulert for å reise spørsmål om hvordan sikkerhetskulturen er, og oppleves, blant sivile piloter som sitter innlåst i cockpit på lukket avdeling. For å belyse problemstillingen, er fokus satt på sikkerhetskulturen blant piloter i tre flyselskaper med lignende flytype, operasjons- område og mønster, hhv SAS, Norwegian og Ryanair. Sentralt står også besetningsmedlemmenes opplevelse og oppfatning av flyselskapenes og organisasjonenes utøvelse av sikkerhetsledelse og kultur. Formålet med studien er å bringe frem i dagslys hvordan sikkerhetskultur utøves i de ulike flyselskapene, og hvordan sikkerhetsledelse og sikkerhetskultur oppleves blant piloter i luftfarten. Ulike fasetter toner frem sett med piloters briller, og avdekker positive og negative trekk innen europeisk luftfart. Intensjonen er å indentifisere og beskrive, ved hjelp av teorianvendelse, hvordan studiens omtalte sikkerhetskulturelle typologier ender seg, hvorfor de endrer seg, og hvilke grep man kan ta for å heve det sikkerhetskulturelle nivået. Empirigrunnlaget i studien består av 15 individuelle dybdeintervjuer i en kvalitativ undersøkelse, og rapporten Atypical Employment in Aviation fra Universitetet i Gent, Belgia. Studiens teori legger særlig vekt på Reason (1997) oppfattelse av sikkerhetskultur, men omhandler også sikkerhet og organisasjonskultur. Resultatene i studien, basert på fire forskningsspørsmål om rapporterende-, rettferdig-, fleksibel- og lærende kultur, viser flere faktorer som gir utslag på utøvelsen og oppfattelsen av sikkerhetskultur. Resultatene i studien slår ut i to retninger, med en polarisering i forholdet mellom fast ansatte piloter, og piloter tilknyttet et flyselskap via en form for kontrakt. Ansettelsesforholdet er ingen avgjørende faktor for resultatet, men en klar bidragsyter til resultatet i studien. Funn i studien viser store utslag innen rapporterende og rettferdig kultur, noe mindre innen fleksibel kultur, og tilnærmet ingen utslag innen lærende kultur blant pilotene i de tre selskapene. Kontrakts ansatte piloter er skeptiske til, og frykter eventuelle konsekvenser på flere måter fra arbeidsgiver innen rapporterende kultur. Dette påvirker både rapportenes form, antall og innhold, da frykt for manglende kontraktsfornyelse, oppgradering til kaptein osv. påvirker pilotenes vilje og villighet til rapportskriving. Rapporterende kultur har tette bindinger til opplevelsen av rettferdig kultur, dermed viser undersøkelsen store utslag også her. En fellesnevner for manglende opplevelse av rettferdig kultur, er mangel på tillit. Tillit går to veier, staves likt begge veier, men når opplevelsen av manglende tillit åpenbarer seg, så påvirkes også opplevelsen av rettferdig kultur. Funn i studien viser at det er flere årsaker enn pilotenes ansettelsesforhold som utfordrer sikkerhetskulturen i cockpit. Lovverket i Europa og europeisk luftfart tar ikke vare på besetningsmedlemmer med dagens mangfold av kreative ansettelsesavtaler. Juridisk sett blir de ansatte, i flere sammenhenger, den tapende part overfor et utdatert lovverk. En tredje faktor er kyniske næringslivsledere og kreative bemanningsbyråer som utnytter de smutthull og gråsoner som eksisterer. Konsekvensen er forringede arbeidsforhold som påvirker og presser sikkerhetskulturen ut av en sunn og sikker form. Basert på en stor kvantitativ undersøkelse, en dyptgående kvalitativ undersøkelse og 30 års egen erfaring, er det grunnlag for å hevde at resultatet av studien gjenspeiler den sikkerhetskulturelle realiteten i dagens europeiske luftfart.