Arkeologisk undersøkelse av boplass fra overgangen mellom eldre og yngre steinalder samt åpen boplass/aktivitetsområde fra bronsealder på Sakkastad : Sakkastad gnr. 63, bnr. 682, Haugesund kommune

Abstract

I denne rapporten presenteres resultatene etter hovedundersøkelsen av lokalitet ID115073 (Askeladden). Supplerende informasjon om lokaliteten er innhentet under innledende undersøkelser i 2011 (Bjørlo, 2011). Feltarbeidet ble utført i tidsperioden fra 27.06.14 – 20.08.14. Under innledende undersøkelser ble lokaliteten oppfattet som godt bevart med enkelte nyere forstyrrelser. Dette ble ytterligere bekreftet under hovedundersøkelsen. Lokaliteten ligger i et hellende terreng og erosjon har påvirket landskapet fra tidlig tid. Dette har ført til utfordringer ved utgravningen. Imidlertid har jordmengden i området generelt akkumulert gjennom tiden, noe som har resultert i gode bevaringsforhold. I alt ble det maskinelt flateavdekket ca. 450 m2 med henblikk på å avgrense lokaliteten. Innenfor det flateavdekkede området ble det valgt ut ca. 100m2 som var gjenstand for nærmere undersøkelser. Hovedundersøkelsen avdekket bosetningsspor som er tolket som hyttegulv, røys, kokegroper og to møddinger. En av møddingene som ble undersøkt er datert til eldre bronsealder. Denne kan inngå sammen med kokegropene i åpen boplassmønster. Aktiviteten fra bronsealder har hatt forholdsvis lav frekvens. De fleste bosetningssporene stammer fra overgangen fra seinmesolittikum til tidlig neolittikum. Seks ulike hyttegulvlag er registrert i tillegg til to andre bruksfaser. Den intensive bruken i denne tiden antyder at det har vært en basisboplass på Sakkastad. Til samme aktivitet kan det knyttes en mødding som fantes utenfor området hvor hyttegulvlagene lå. Litt lengre nede i terrenget var det en rest etter en røys som sannsynligvis også er fra tidligneolittikum. Det littiske materialet inneholder redskaper som tangepiler, tverrpiler, bor, forskjellige typer skrapere, grov kniv, slagstein for redskapsproduksjon mm. Selv om hovedmengden av funnene er avfall fra redskapsproduksjon, er det et innslag av redskaper blant de innsamlede funnene. En rekke pilspisser er funnet i lagene, og noen av disse er ikke ferdig tilvirket. Det er sannsynlig at det har foregått noe pilproduksjon på lokaliteten. Funn av pimpstein med slipespor antyder at det også har vært bearbeidet mykere materiale som for eksempel tre. Muligens er dette spor etter glatting av pilskaft som har inngått i produksjonen. De naturvitenskaplige undersøkelsene som er utført på prøver fra det tidligneolittiske hyttegulvlagene antyder at landskapet har vært forholdsvis åpent. Muligens reflekterer det åpne landskapet den intensive bruken av landskapet som hører med en basisboplass.