Arkeologisk og naturvitenskapelig undersøkelse av bosettingsspor fra yngre jernalder ved Sola ruinkirke : Sola gnr. 14 bnr. 14, Sola k. Rogaland

Abstract

Ved etablering av eksisterende parkeringsplass for Sola ruinkirke ble det i 1995 påvist og undersøkt et stort antall bosettingsspor innenfor et område på kun 24 x 8 meter. Sola historielag bekostet to dateringer som viser at et ildsted og et stolpehull kan tidfestes til henholdsvis merovingertid og vikingtid. Bakgrunnen for undersøkelsen i 2014 var en utvidelse av parkeringsplassen og således en forlengelse mot nord i forhold til utgravingsfeltet fra 1995. Sett i et større perspektiv utgjør undersøkelsesområdet den nordlige randen av et større kulturminnefelt som er nesten helt utbygd. Det er samtidig viktig å være oppmerksom på at kulturminnefeltet, avgrenset i Askeladden utfra høye utslag ved fosfatkartlegging i 1986, fortsetter ytterligere 7-15 meter N og NV for undersøkelsesområdet i 2014. Ved avdekkinga av feltet ble det påtruffet stolpehull, noen kokegroper, steinpakninger og ei grøft. Det mest oppsiktsvekkende funnet var et stort grophus som var fylt igjen med skjørbrente steiner. Fyllmassen ses i relasjon til koksteinslag eller bryggesteinslag påvist ved undersøkelser av bosettingsområder fra vikingtid. De to dateringene av bjørk fra det kullholdige bunnlaget i grophuset ga oss tidfesting til 980– 1035 og 895–1020 e. Kr. Et stolpehull funnet i grophusets NØ-hjørne er datert til samme tidsrom og kan således være spor etter trekonstruksjon over det djupt nedgravde verkstedhuset. Korn av bygg og havre fra to andre stolpehull bortenfor grophuset er også datert til sein vikingtid/overgangen til tidlig middelalder, en periode der vi har liten kunnskap om den rurale bosettinga i Rogaland. Trekull fra to andre stolpehull tilhørende hus som fortsetter inn under eksisterende parkeringsplass er datert til merovingertid. Tidfestinga til merovingertid (550–800) er i overensstemmelse med tidligere dateringer i området og bosettingsspor under Sola ruinkirke.