Byens festplass i hverdagen - En casestudie av Torget i Stavanger

Abstract

Fortetting av bysentra er en nasjonal satsning, noe som vil gi bysentra flere hverdagsbrukere. Festplassene som ofte ligger sentralt i byene vil dermed også få flere hverdagsbrukere. Dette er også situasjonen for Torget i Stavanger kommune, som lenge har jobbet med en ambisiøs sentrumsplan. Torget i Stavanger ligger sentralt plassert i byens kjerne og har en lang historie bak seg. Rundt tusenårsskiftet ble det bestemt at Torget sammen med indre Vågen skulle bli Stavanger sitt Tusenårssted. Helt siden prosessen med å fornye Torget startet har Torget skapt mye debatt. Denne debatten pågår den dag i dag, og diskusjonen er sterkt preget av følelser. Målet med denne oppgaven er å tilføre debatten mer fakta gjennom å besvare problemstillingen: Hvordan skape et godt byrom til hverdag og fest på Torget i Stavanger? Både det fysiske miljøet (byrommet) og det sosiale miljøet (bylivet) på Torget er analysert med ulike analysemetoder. Gjennom en litteraturstudie er det definert ulike krav til hva som er et godt byrom til hverdag og fest. Kravene er kategorisert i en teoretisk modell som fokuserer på 4T-følelser (tilhørighet, trygghet, tilgjengelighet og trivsel). Disse må være tilstede i hverdagen og til fest for alle mennesker. Det fysiske miljøet er analysert gjennom en stedsanalyse kombinert med en evaluering av kravene i den teoretiske modellen. Stedsanalysen viser at Torget har flere kvaliteter blant annet nærhet til kulturminner, fine utsikter og flere ulike sitteplasser. Torget har utydelige grenser i nord og sør. Dette gjør at byrommet flyter inn i tilgrensende byrom, og skaper sammen et stort byrom. Ved store fester er den store størrelsen en fordel, ettersom det gir rom til å samle mange mennesker. I hverdagen er størrelsen en utfordring og man må bringe inn den menneskelige skalaen ved å skape mindre rom i det store rommet. Torget har i dag 22 salgsplasser som gir mulighet til å skape rom i rommet når de er i bruk. Det sosiale miljøet (bylivet) på Torget er analysert gjennom metoden behavior mapping ved hjelp av en ny app og direkte observasjoner. Denne appen er utviklet av to IDE studenter ved UiS og første test av appen ble utført gjennom denne oppgaven. Det ble gjort analyser 5 ganger (morgen, formiddag, ettermiddag, kveld og natt) hver dag i en uke i slutten av mars. Det ble også gjort observasjon av fest på Torget ved en gratiskonsert i mars som samlet omlag 5000 mennesker. Analysen viser at det alltid er mennesker på Torget. 90 % av alle brukerne passerer Torget og 10 % oppholder seg på Torget. Om kvelden er torgflaten belyst med ulike mønster som fungerer som et spennende element. Belysningen utløser spontan aktivitet og folk stopper opp. Salgsbodene kan være et spennende element på dagen, men de er bare i bruk når det er cruisebåter i byen. Det selges i hovedsak suvenirer til cruisebåtturistene. Det er flest mennesker på Torget fredag og lørdag natt. Da er Torget fylt med mennesker som spiser nattmat. Dette resulterer i mye søppel til tross for at Torget har 16 søppeldunker. Morgenen etter er alt ryddet opp, og søppelet blir ”usynliggjort” for folk flest. Da Torget i 1999 skulle fornyes ble det bestilt en festplass, et torg og et godt byrom i hverdagen. I dag er Torget en god festplass, en markedsplass for cruisebåtturister og et byrom med forbedringsmuligheter i hverdagen. Oppgaven avslutter med en oppsummering av hvordan Torget svarer på kravene fra den teoretiske modellen. Utfra dette er det foreslått et mulig konsept for kortsiktige forbedringsmuligheter. Det presenteres ingen designløsning men noen mulige virkemidler for hva som potensielt kan forbedre Torget som et godt byrom i hverdagen. På kort sikt ligger det et stort potensial i å aktivisere torgflaten i hverdagen. Dette kan føre til mer oppholdsaktivitet. Ved å aktivisere torgflaten vil Torget kunne oppfylle flere av kravene til et godt byrom i hverdagen. Aktiviseringen krever en sterk gjennomføringsevne og dermed noen som jobber med daglig programmering av torgflaten, oppfølging og fungerer som et kontaktpunkt for initiativtakere. Helt til slutt kommer oppgaven med noen tanker om hva som bør vurderes å gjøre på lang sikt. En tanke er at det bør jobbes mer helhetlig med programmeringen av fasadenes innhold. Fasadene bør i fremtiden utformes som aktive fasader. Torget i Stavanger sentrum ligger midt i byens hjerte. Byen må bestemme seg for om man ønsker å få hjertet til å pumpe også i hverdagen.