Fokus på tidsavhengigheten til kunnskapsdimensjonen og antakelser, med forslag til forbedringer av risikovurderinger

Abstract

Det er identifisert en svakhet med dagens praksis at for lite av kunnskapen og erfaringen som akkumuleres over tid har implikasjoner for hvordan vi utfører risikostyring. Det er dermed et behov for en mer dynamisk risikovurdering som oppdateres hyppigere og som i større grad evner å fange opp det endrende risikobildet. En mulig løsning av problemstillingen fremsettes i denne oppgaven der vi foreslår en sterkere kobling mellom kunnskapsdimensjonen og tidsdynamikken, med et spesielt fokus på antakelser og digitalisering.

Med utgangspunkt i risikoperspektivet til Aven (2014) har vi utforsket risiko og risikobeskrivelsen i lys av tidsdimensjon. Vi så på risikohierarkiet som fremstiller nivåene fra risiko til risikoindeksen, hvor det viktigste bidraget var hvordan risikoindeksen var avhengig av to komponenter, nemlig det vi beskriver som tradisjonell tidsavhengighet og tidsavhengighet til antakelser. Basert på disse funnene foreslår vi et metodisk rammeverk bestående av kritisk gap metode og risikostrategier basert på usikre antakelser og «Assumption-Based Planning», der metodene fokuserer på å følge opp antakelser. Et av hovedfunnene med rammeverkene var at de ikke gav føringer for tidspunktene når man skal følge opp antakelsene.

Vi utvidet oppgaven til å undersøke muligheter for å knytte oppfølgning av antakelser opp mot digitalisering, og muligheten for en preskriptiv (basert på tid) løsning for de antakelser som ikke kan settes til digitalisering. Det ble ikke mulig å avlede en preskriptiv oppdateringsfrekvens uten å forstå dynamikken til antakelsene, da det er antakelsene selv som er styrende for oppdatering og ikke tiden i seg selv. Oppgaven foreslår videre et eget rammeverk som vurderer hvor tilbøyelig en antakelse er til å bli satt til oppfølgning vha. digitalisering. Der vurderingen baserer seg på om det er tilstrekkelig tid til å identifisere endring av antakelse, for deretter å bringe endringen under kontroll igjen. Videre tar vurderingen stilling til hvor ofte en får informasjon og avslutningsvis en vurdering av usikkerhet og styrken til kunnskapen.

Videre fremsetter oppgaven hypotesen for hvordan digitalisering kan endre den klassiske risikoanalysen fra å vurdere risikoen til systemet, til å vurdere risikoen ved informasjonen til systemet. Digitalisering medfører et økt fokus på data og informasjon, men vi må også se på validering til modeller, relevansen til data og de potensielle overraskelsene sammenlignet med eksisterende kunnskap.