Passiv replikasjon av aktivt forvaltede aksjefond

Abstract

I denne masteroppgaven undersøkes verdien av det å implementere en passiv investeringsstrategi på aktivt forvaltede porteføljer. Det ble plukket ut ti norske aksjefond. Porteføljene i halv- og helårsrapportene ble replikert og testet empirisk for full replikasjon, full replikasjon uten kostnader og delvis replikasjon i tidsperioden 2012-2017. Replikasjonene ble undersøkt for to investeringstidspunkt, både med og uten forsinket informasjon. Dette ble gjort for å vurdere merverdien av å kunne følge en forvalter til enhver tid. Utgangspunktet for analysen var, grunnet fritaksmetoden, basert på investeringer via et aksjeselskap (AS). Funnene i oppgaven gir ingen endelig konklusjon, men viser at passiv replikasjon av aktive fond i mange tilfeller kan gi meravkastning, selv med høye kostnader. Om differanseavkastning mellom replikasjon og fond blir positiv og hvor stor den blir, ser ut til å være svært avhengig av tidspunktet man har mulighet til å investere på. Informasjonsforsinkelse på 3 måneder gir langt dårligere avkastningsresultater enn uten forsinkelse. Også porteføljens sammensetning spiller inn som suksessfaktor for replikasjonsresultatet. Delvis replikasjon, hvor selskaper som ikke omfattes av fritaksmetoden tas bort, ser ut til å gi bedre resultater fremfor full replikasjon. Kostnadene ved enkelte utenlandske aksjer er så store at de ser ut til å spise opp eventuelle besparelser med tanke på at man slipper forvaltningshonorar. Det er ut ifra forutsetningene for beregningene i oppgaven vanskelig å fastslå noe om hvordan den reelle forskjellen i kostnader mellom replikasjon og fond vil være. En viktig faktor for å fastslå verdien av passiv replikasjon vil være interessen for aksjehandel hos investoren. Kostnadsbesparelser må veies opp mot tidsbruk og arbeid knyttet til replikeringen. Et problem ved suksessfull replikasjon er bestemmelse av referansefond. Videre arbeid med å identifisere «gode» replikasjonsfond er å anbefale.