Prioriteringskriterier i helsetjenesten - Om riktigheten av bruk av samme kriterier for prioritering på helsetjenestens fire nivåer

Abstract

Begrensede ressurser fører utelukkende til et behov for å prioritere hvordan ressursene skal benyttes. Helsetjenesten er intet unntak og med en befolkning som bare krever mer og mer av allerede begrensede ressurser oppstår det et behov for å øke utnyttelsesgraden og man må rettferdiggjøre bruken av ressursene i mye større grad enn tidligere. Prioritering av helse- og omsorgstjenester medfører at noen får mens andre ikke får og det må i så måte rettferdiggjøres hvordan og hvorfor noen prioriteres og andre ikke. Regjeringen har gjennom Melding til Stortinget nummer 34 ”Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering” vedtatt at nytte-, ressurs,- og alvorlighetskriteriet skal legges til grunn for alle prioriteringsbeslutninger på alle fire nivåer presentert i meldingen. Nivåene presentert i meldingen er henholdsvis klinisk nivå, gruppenivå, administrativt nivå og politisk nivå. Om det er hensiktsmessig å benytte de samme kriteriene for prioritering på alle fire nivå har i liten grad blitt belyst og det er derfor et behov for et objektivt syn på beslutningsprosessenes oppbygning og om kriteriene for prioriterings blir ivaretatt gjennom de ulike beslutningsprosessene på de fire nivåene. Med behovet for et objektivt syn på beslutningsprosessene som grunnlag for arbeidet er det gjort en omfattende litteraturstudie og gjennomført flere intervjuer for å innhente informasjon og eksempler på hvordan prioriteringsbeslutningene gjennomføres på de ulike nivåene presentert i Meldingen til Stortinget. De fire nivåenes beslutningsprosesser presenteres etter tur før det gis eksempler på konkrete prioriteringsbeslutninger gjennomført på hvert av nivåene og det diskuteres hvordan nytte-, ressurs- og alvorlighetskriteriet kommer til uttrykk på hvert av nivåene. Videre trekkes det paralleller mellom fagfeltet risikostyring, som det er opparbeidet kunnskap i gjennom masterstudiet, og helsemessige prioriteringer for å belyse at verktøy og tankemåter fra andre fagfelt kan egne seg godt til å bedre beslutningsprosessene i helse- og omsorgstjenesten. Det argumenteres for hvordan fokuset i beslutningsprosesser må være på mer enn kun forventningsverdier fra nytte-kostnadsanalyser og hvordan tankegangen ved implementering av ALARP-prinsippet kan benyttes for å redusere risikoeksponeringen i en helsemessig kontekst. Diskusjonen ender opp i at det ikke entydig kan konkluderes med at det er hensiktsmessig å benytte de samme kriteriene for prioritering på alle de fire nivåene presentert i Meldingen til Stortinget. Det ses kun som hensiktsmessig å benytte de samme kriteriene dersom de blir ivaretatt gjennom alle beslutningsprosessene, hvilket de ikke blir.