Arkeologisk undersøkelse av røysfelt fra E.BRA og bosettingsspor fra E.FØRROM i Tjemslandsmarka : Tjemsland Nordre, gnr. 53, bnr. 1 og 68, Hå kommune, Rogaland

Abstract

Rapporten presenterer resultatene fra utgravinga av Tjemslandsmarka øst på garden Tjemsland Nordre gnr. 53 bnr. 1 og 68 i Hå kommune. Utgravinga ble utført i perioden 24. juni til 9. august 2013 av Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Bakgrunn for utgravinga er omregulering av området, med utvidelse av industriområdet samt bygging av gang‐ og sykkelvei langs riksveg 504. Det ble påvist synlige og ikke‐synlige kulturminner ved registrering av Rogaland fylkeskommune høsten 2012 (Eilertsen 2012). Under utgravinga ble det lagt ned til sammen 30 ukesverk samt to uker med gravemaskin. Det ble undersøkt ni røyser der i alle fall to av dem tolkes som gravminner (5200 og 5333). Fra tre av røysene ble det tatt ut serier av pollen‐ og makrofossilprøver, mens det ellers ble tatt ut spredte makro‐ og pollenprøver under graving av de ulike anleggene. Til sammen ble det tatt ut 39 naturvitenskapelige prøver (2013/15‐1‐39). Det ble åpnet opp et 2164 m² stort felt hvor det ble påvist og undersøkt 44 stolpehull, fem ildsteder, fire groper, fire grøfter og to lag. Det ble i alt funnet 1165 gjenstander (S12985–12991). 1077 av funnene er fra anlegget tolka som et gravminne (5200) med en sterk dominans av leirkarskår. Dateringene samler seg innenfor to perioder: eldre bronsealder periode I/II og eldre førromersk jernalder. Gravminne 5200 ble først bygd på høydedraget i tidsrommet BC1880–1690. Tre av de øvrige røysene, inkludert røysa som ble snittet ved registreringa, har dateringer fra den påfølgende perioden; eldre bronsealders periode II. Et ildsted mellom de to gravminnene har sammenfallende datering med de tre røysene fra periode II. To groper SØ på feltet, samt løvtre fra fyllmassen i røys 5333, har gitt datering til eldre førromersk jernalder. Rapporten er skrevet av feltleder Kjetil Bortheim og prosjektleder Barbro Dahl. Kapittel 2–8, og begynnelsen av kapittel 9, er ført i pennen av feltleder. Prosjektleder har skrevet kapittel 10 og 11, store deler av kapittel 9, og noe supplerende tekst i kapittel 1 og 6. Det felles forfatterskapet var en praktisk nødvendighet ettersom det budsjetterte etterarbeidet for feltleder ikke tillot en lang nok kontrakt til å kunne sluttføre rapporteringa. I og med et stort og relativt vanskelig keramikkmateriale fordelt på sju kataloger, opptok funnbehandling og katalogisering en stor andel av etterarbeidstida for feltleder.