Arkeologisk undersøkelse av gravfelt på Tjentland gnr. 137 bnr. 1, 3 og dyrkningsspor på Soppaland gnr. 138 bnr. 1 Hjelmeland k., Rogaland

Abstract

Tjentlandsmoen I løpet av 1950-tallet ble undersøkelsesområdet maskinelt ryddet og dyrket opp. Til tross for omfattende ødeleggelse i forbindelse med oppdyrkinga, kan den gjennomførte undersøkelsen bidra til en bedre forståelse av området. De undersøkte anleggssporene peker hovedsakelig mot to ulike former for bruk av terrassen, som beiteområde og som gravfelt. Som en tredje mulighet kan det antydes at området kan ha hatt permanent bosetting selv om det ikke ble påvist entydige stolpebygninger.

Beitebruk: Området gir inntrykk av hovedsakelig å ha vært benyttet til beite. Tolkninga er basert på terrassens lokalisering til et skyggefullt område ved foten av bratt berg, forekomst av rydningsrøyser samt jorddekket over anleggssporene. Beitebruket kan ses i relasjon til de forhistoriske gjerdesystemene som kan ha ledet dyrene til terrasseflata.

Gravfelt: Indikasjoner på bruk av området som gravfelt kan søkes i de synlige gravminnene bevart langs kanten av grensa for ryddet område tilsvarende plangrensa (anlegg 300, 350 og 400) og påviste anlegg undersøkt på det tilgrensende utgravingsfeltet (anlegg 450 og 5673). Videre kan andre, liknende anlegg tolkes som rester etter graver (anlegg 800, 1640 og 2585). Kokegroper og kullkonsentrasjoner påvist i gravenes nærområde kan samtidig representere spor etter aktiviteter knyttet til begravelse. Sistnevnte hypotese kan ikke betraktes som tilstrekkelig underbygget ettersom de undersøkte restene var for fragmentariske til å trekke sikre slutninger og relasjoner til gravene.

Bosettingsspor? Kokegroper og kullkonsentrasjoner kan på den andre siden indikere nærliggende bosetting. Muligheten er til stede for at det kan finnes spor etter gårdsbosetting innenfor de ikke-undersøkte områdene av terrassen. På den andre siden ble det ikke funnet spor etter stolpebygde hus innenfor undersøkelsesområdet, noe som i så tilfelle vil indikere at eventuell nærliggende bosetting må ha hatt begrenset utstrekning.

Soppaland På nabogården Soppaland ble det påvist spor etter tidlig jordbruk. Ei enslig kokegrop ble påtruffet i nærheten av den store røysa ved grensa for undersøkelsesområdet. Den romlige nærheten kan indikere at de to anleggene også er tett relatert tidsmessig, noe som imidlertid er vanskelig å avgjøre uten nærmere undersøkelser av røysa. Det ble ikke påvist spor som kan kaste lys over spørsmål relatert til et middelaldersk kirkested eller graver.