Arkeologisk utgravning av gravrøys og flateavdekking av lokalitet Hålandsmarka gnr. 4 bnr. 1, Time kommune

Abstract

Ved den arkeologiske undersøkelsen av høydedraget på Hålandsmarka i 2008 ble det undersøkt bosetningsspor og gravminner med et tidsspenn fra steinalder til vikingtid. De forhistoriske anleggene framkom ved maskinell flateavdekking samt overflateregistrering. Det ble i alt undersøkt 104 anlegg. Parallelt med denne undersøkelsen ble det gravd ut en monumentalrøys med flere faser fra eldre bronsealder til eldre jernalder (se Gil 2009), to røyser fra vikingtid, ei steinlegging fra yngre romertid samt en innhegning (se Frydenberg 2009). Blant anleggene som ble undersøkt var en rundrøys fra vikingtid med steinsatt kammer under bakkenivå. Røysa var ødelagt over bakkenivå, men kammeret inneholdt en uberørt inhumasjonsgrav hvor gravutstyret indikerer en kvinnegrav fra første halvdel av 800-tallet. Blant gravutstyret var det en forgylt keltisk kors, 58 glassperler, en bronsehank, tekstilfragmenter og tre spinnehjul. Videre ble det undersøkt seks røyser og steinansamlinger som kan tolkes som mulige gravanlegg, to av anleggene har datering til eldre bronsealder, hvorav den ene gjennom fosfatkartlegging av undergrunnen fikk påvist en begravelse. Gravanleggene kunne før undersøkelsen forveksles med rydningsrøyser. Innenfor undersøkelsesområdet ble det påvist 41 rydningsrøyser, hvorav seks snittet og undersøkt. Dateringer fra lag i og under rydningsrøysene er noe varierende, men en av røysene ser ut til å være anlagt i romertid. Det ble også undersøkt to gardfar, en steinstreng, et veifaret som gikk over hele undersøkelsesområdet samt en forstyrret steinalderboplass. Kun én kokegrop ble påvist ved den arkeologiske undersøkelsen, og den er datert til yngre bronsealder. To områder på Hålandsmarka skiller seg ut som ryddete flater med anlegg som kan tolkes som stolpehull og andre typer bosetningsspor. Ingen av husområdene hadde imidlertid klare stolperekker som kan indikere plassering og eventuell hustype. Den ene ansamlingen av anlegg lå rett under og inntil monumentalrøysa, og undersøkelsen av husområdet måtte nedprioriteres i forhold til gravrøysa.