dc.contributor.advisor | Steen, Riana | |
dc.contributor.author | Ingvaldsen, Geir | |
dc.date.accessioned | 2017-12-07T12:59:29Z | |
dc.date.available | 2017-12-07T12:59:29Z | |
dc.date.issued | 2017-11-20 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2469558 | |
dc.description | Master's thesis in risk management and societal safety | nb_NO |
dc.description.abstract | Jeg har valgt å skrive en masteroppgave om Kriminalomsorgen hvor jeg har arbeidet i ulike funksjoner de siste 20 årene. Virksomheten jeg skriver om er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå og systemet jeg ser på er beredskap. Motivasjonen for å skrive oppgaven med dette emnet er også forankret i muligheten for å beskrive et relativt unikt miljø med et stort ansvar, -eller operasjonsområde for beredskap. Hverdagen i et høysikkerhetsfengsel varierer raskt. Sikkerhet forutsettes av en beredskap som evner til å hurtig kunne omstille seg for å håndtere en situasjon eller tilstand, for så igjen raskets mulig vende tilbake til normal eller tilfredsstillende funksjon for virksomheten. En slik egenskap kan beskrives som resilient, og omhandles av sikkerhetsperspektivet «Resilience Engineering» (RE)
Denne oppgaven tar høyde på å vurdere de resiliente egenskapene i virksomhetens beredskap. Hvordan disse kan kartlegges og hvordan anvendelse av prinsipper fra «Resilience Engineering» tas i bruk for å styrke risikostyring og beredskap. Prinsipper for RE tar først og fremst høyde for å identifisere prosesser som bidrar til at noe virker, for å forsterke på dette.
Oppgaven vil vise at sikkerhetsperspektivet og fagfeltet som RE representeres kan anvendes i praktisk tilnærming og til å gjøre en prosess mer resilient. Med det menes å styrke systemets evner til å tilpasse seg og mestre de utfordringer det tidligere ikke har vært utsatt for. I så måte går resiliens ut over utrykket som beskriver noe som er robust.
«Resilience Engineering» er et omfattende fagfelt og må utvikles i metode for å bli mer anvendelig eller praktisk for å vurdere en underordnet prosess. Samtidig kartlegger den svært mange funksjoner og identifisere flere fokusområder.
Synergien av prosessen er likevel kanskje det viktigste i denne oppgaven. De funn som er overordnet for funksjoner i beredskapssystemet peker på at Kriminalomsorgen må ta i bruk tidsriktige og enhetlige styringssystemer. Dette for å utnytte det potensialet som finnes i den etablerte beredskapen og for å være i tråd med forutsetninger for tidsånden vi lever i. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-TN-IØRP/2017; | |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.subject | beredskap | nb_NO |
dc.subject | Resilience Engineering | nb_NO |
dc.subject | risiko | nb_NO |
dc.subject | sikkerhet | nb_NO |
dc.subject | sårbarhet | nb_NO |
dc.subject | ns 5830 | nb_NO |
dc.subject | ns 5831 | nb_NO |
dc.subject | ns 5832 | nb_NO |
dc.subject | kriminalomsorg | nb_NO |
dc.title | Beredskap i fengsel | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200 | nb_NO |