Arkeologisk undersøkelse av senmesolittisk kulturlag på Vea : Vea, gnr. 5 bnr. 161, Karmøy kommune, Rogaland

Abstract

I forbindelse med detaljregulering for Slettavika til boligformål ble id 212713, på Vea gnr.5, bnr. 161, undersøkt med arkeologiske og naturvitenskapelige metoder. Lokaliteten ble undersøkt av 3-4 arkeologer i perioden 18.04.2017–12.05.2017. Lokaliteten ble maskinelt avdekket, og deretter gravd mekanisk, men innenfor definerbare stratigrafiske lag. Til sammen ble det avdekket 240 m2 og utgravd ca. 7,6 kubikk. Kostnadene til utgravningen ble delt mellom tiltakshaver Hallgeir Mørch og Riksantikvaren. Lokaliteten ligger mellom 10 og 12 meter over dagens havnivå, på sørvestsiden av Vedavågen, øst på Karmøy, Karmøy kommune. Undersøkelsen påviste fem faser av bruk. Det eldste innslaget er enkelte funn som kronologisk avgrenses til overgangen mellom tidlig- og mellommesolitikum. Funnene er trolig sekundært deponert grunnet erosjon fra skråningen vest for den undersøkte flaten. Den dominerende aktiviteten var i senmesolitikum. Fasen er representert av et funnførende lag med kronologisk avgrensbare gjenstandsfunn innenfor et område på 63,5 m2. I tillegg til ca. 14 400 gjenstander av flint og enkelte andre bergarter, ble det også påvist en kokegrop 14C-datert til senmesolitikum. Funn av blant annet en slipt trinnøks og en slipeplate, samt mikroflekker og koniske mikroflekkekjerner indikerer variert aktivitet på stedet, bl.a. redskapsproduksjon og ressursutnytting som jakt/ fangst, trolig også fiske. Under det funnførene laget ble det påvist et kullholdig lag, som også ble 14C-datert til senmesolitikum. Kullet antas være erodert/utvasket fra det funnførende laget og nedover i jordmassene. Det var lite funn i kullaget. Lokaliteten synes å bekrefte vår antagelse om et mobilt levevis, men med gjentatt bosetning i senmesolitikum som har bidratt til ansamlingen av kulturlaget. Dessverre ble det ikke påvist sikre spor etter boligkonstruksjoner. Kokegropen er imidlertid et interessant funn som først i de siste tjue årenes undersøkelser har blitt påvist. De naturvitenskapelige analysene påviste utnyttelse av hasselnøtter, samt enkelte andre spiselige planter og bær, blant annet hyllebær. Stedet ble også besøkt i tidligneolitikum, eventuelt tidlig i mellomneolitikum. Fasen er påvist gjennom funn av A-spisser av både flint og rhyolitt, samt et særegent pren av skifer hvorav det tidligere kun er kjent to av skifer, og 13 av bein. Funnene fra den neolittiske bruksfasen vitner om et kort opphold, sannsynligvis knyttet til jakt-fangst. De siste fasene i lokalitetens bruksperiode er påvist gjennom to andre groper datert til bronsealder og førromersk jernalder. Disse indikerer en type utmarksbruk i perioden som ellers er lite kjent i området.