Er plast i havet en krise?

Abstract

Plast i havet har fått enorm oppmerksomhet i offentligheten det siste året. Det blir betegnet som et økende miljøproblem både globalt og lokalt. Denne oppgaven handler om hvordan fenomenet blir definert og presentert i den offentlige debatten med hjelp av innholdsanalyse av politiske dokumenter. Hvordan fenomenet blir håndtert og definert har en sammenheng med politiske prioriteringer og opinionens oppmerksomhet. Dette påvirker hvilken vilje det er til endring av problemet og hvilke løsninger som presenteres og aksepteres.

Med utgangspunkt i tematikken ble følgende problemstilling formulert: Hvilke faktorer påvirker definisjonen av plast i havet som et problem? For å utdype og besvare problemstillingen ble det stilt noen forskningsspørsmål: (1) Samsvarer datamaterialets fremstilling av temaet med begrepet krise? (2) Hvordan benyttes kriseretoriske virkemidler i fremstillingen? Av hvem blir det benyttet og til hvilke formål? (3) Hvordan kan man identifisere om problemet er på den politiske agenda?

Fenomenet blir ikke eksplisitt uttrykt som en krise, det er allikevel funn som tyder på at plast i havet kan være en krypende krise. Sakte og uklar utvikling er kjennetegn på en krypende krise, og wicked problems er en diffus og kompleks form for krypende krise. Dette er en krisetype som kan havne utenfor opinionens og politisk oppmerksomheten da det ikke er en tydelig utvikling av krisen. Dette kan medføre at det er vanskelig å få til endringer av problemet. I studiet ser man at det er en form for individualisering av problemet, hvor mye av ansvaret legges på individet selv om fenomenet også blir innrammet som et globalt problem som krever globale løsninger. En tydeligere innramming av problemet som en krise kan være et forslag for få til mer omfattende handlinger mot plast i havet.

Dette er en grunnstudie av fenomenet plast i havet, som forhåpentligvis kan danne et kunnskapsgrunnlag for videre studier. Forslag til videre forskning på temaet kan være en kvantitativ undersøkelse for kartlegging av befolkningens oppfattelse av situasjonen. Det kan også være interessant å ta en mer omfattende undersøkelse av hvordan fenomenet blir presenter i media og sammenligne det med media i andre land, dette bør være litt frem i tid slik at man har mulighet å se en endring i oppfattelsen.