Hvilke utfordringer medfører reguleringen av industrivernet for virksomheters beredskap?

Abstract

Denne undersøkelsen vil ta for seg hvilke utfordringer dagens funksjonelle regulering av industrivernet medfører for virksomheters beredskap. Det ble i 2012 gjennomført en overgang til en funksjonell industrivernforskrift, hvor en sentral motivasjon var å gi virksomheter et større handlingsrom, slik at industrivernene bedre kunne tilpasses etter behov og dermed styrke beredskapen. I litteraturen blir det fremhevet flere utfordringer med funksjonelle reguleringsregimer. Det blir beskrevet at denne reguleringsformen kan være særlig utfordrende for små- og mellomstore virksomheter (Yapp og Fairman, 2006:44) blant annet på grunn av kostnadene og tiden knyttet til å tolke og etterleve krav (Karlsen og Lindøe, 2016:23; Hale et al., 2015:113). Videre blir det beskrevet at en sentral utfordring er at funksjonelle reguleringsregimer kan bidra til en byråkratisering av sikkerhetsarbeidet og fører til et dokumentasjon– og prosedyrefokus (Hood, 2007:196). I lys av dette ønskes det å undersøke hva som begrenser virksomheters handlingsrom og tilpasning av industrivernet.

Problemstillingen og forskningsspørsmålene for oppgaven er: Hvilke utfordringer medfører dagens regulering av industrivernet for virksomheter med hensyn til beredskap? 1. Hvordan arbeider virksomheter med industrivernet? 2. Hvordan ivaretar industrivernet beredskapsbehovene til virksomheten? 3. Hva begrenser virksomhetenes handlingsrom for tilpasning av industrivernet? For å besvare problemstillingen ble det gjennomført en kvalitativ case-undersøkelse av ett industrivern ved en industrivirksomhet. Det ble gjennomført intervjuer med industrivernmedlemmer. For å styrke oppgavens validitet ble det gjennomført intervjuer av ytterligere to industrivernledere og en representant fra NSO.

Et hovedfunn i undersøkelsen er at virksomheten i liten grad har tillit til regelverket. Det tyder på at mangelen på tillit kommer av at industrivernplikten utløses av krav om antall ansatte og næringskode, noe som undergraver betydningen av risiko for industrivernet. Dette fører videre til at legitimiteten til industrivernet er lav. Det tyder på at denne utfordringen også svekker motivasjonen til å arbeide med industrivernet (Yapp og Fairman, 2006:49). Mangelen på motivasjon bidrar videre til at det ikke utformes mer tilpassede beredskapsplaner og prosedyrer, noe som gjør prosedyrer mindre relevante (Dekker, 2014:350). Funnene tyder på at for å styrke tilliten, legitimiteten og motivasjonen hos virksomheten, vil det være sentralt å sørge for at risiko i større grad er avgjørende for industrivernplikten.