Lite kan utgjør mye

Abstract

Skoleskyting i utlandet samt flere alvorlige voldshendelser på Norske skoler de siste årene har aktualisert behovet for en god sivil beredskap i Norge. Stadig flere krav stilles i dag til utdanningsinstitusjoner, både i form av krav til beredskapsplaner og krav til øvelser. Dette studiet har tatt for seg alvorlige voldshendelser i den videregående skole. Formålet har vært å se på om disse kravene som stilles i forhold til beredskapsplaner og øvelser har noen innvirkningseffekt på lærerne sin trygghetsfølelse. Studiet skal altså se på om planene og øvelsene bidrar til at lærerne føler seg trygge på å kunne håndtere en alvorlig voldsepisode dersom den skulle oppstå. For å belyse dette temaet har totalt 14 personer blitt intervjuet. I tillegg til intervju har dokumentanalyse og blitt brukt som metodisk verktøy. Det blir gjennom studiet referert til flere teoretiske perspektiver. Russel R. Dynes perspektiv på at lekfolk er en ressurs er den mest sentrale teorien gjennom oppgaven. Ira Helsloot og Arnout Ruitenberg trekker frem at den manglende involveringen av lekfolk i beredskapsplanleggingen skyldes myter om menneskers reaksjoner i en krise, blant annet at de får panikk. Ronald W. Perry og Michael K. Lindell, som på lik linje med Helsloot og Ruitenberg er uenige i at mennesker reagerer med panikk i kriser, og har utarbeidet råd til ledere og autoriteter om hvordan ledere bør forholde seg til sivile i en krisesituasjon. Ole Andreas Engen med flere tar for seg de ulike beredskapsfasene som krisefaser, og peker på viktigheten av å tenke på beredskap som en kontinuerlig prosess. Engen m/fl har og utarbeidet åtte retningslinjer for god beredskapsplanlegging. Studiet konkluderer med at det nå kun er beredskapsteamet og skoleledelsen som bidrar i beredskapsarbeidet på de videregående skolene, selv om lærerne selv ønsker å bli inkludert. Funn gjort tyder på at lærerne ikke blir sett på som en ressurs i beredskapsarbeidet. Det kommer og frem i studiet at informasjon, bevisstgjøring av roller i en beredskapssituasjon, samt enkle øvelser for å teste sin rolle, er det som trolig har en størst betydning for trygghetsfølelsen til lærerne.