| dc.description.abstract | Temaet for oppgaven er risikokommunikasjon av usynlige farer i offentlig sektor. Vi har spesielt sett på hvordan Stavanger kommune kommuniser risiko om usynlige farer slik som asbest og muggsopp til ulike mottakere. Disse målgruppene er tidligere og nåværende ansatte, foreldre og media. Vi undersøker her hvilke utfordringer kommunen har hatt med det å utøve en proaktiv og trygg risikokommunikasjon. Videre har vi undersøkt hvorvidt det er tillit til Stavanger kommune som organisasjon og til det kommunen kommuniserer. Problemstillingen er: «Hvilke utfordringer har Stavanger kommune med kommunikasjon av risiko knyttet til usynlige farer?».
Oppgaven er del av et større overordnet regionalt prosjekt «Risikokommunikasjon av usynlige farer i norske kommuner». Det er et samarbeidsprosjekt der deltakere er International Research Institute of Stavanger (fra nå IRIS), Statens Strålevern, Universitetet i Stavanger (v/SEROS) og fire norske kommuner. Disse kommunene er Fjell, Stavanger, Øygarden og Lindås. Ved hjelp av en kvalitativ tilnærming har arbeidet bestått av informasjonsinnhenting ved ulike intervjutyper. Det har for det første vært ved deltakelse på fokusgruppeintervjuer der 12 informanter har deltatt. Her finner vi sentrale informanter fra kommunen og helsetjenesten. For det andre har vi også foretatt individuelle oppfølgingsintervjuer av 10 informanter fra skoleledelsen, ansatte, media og eksperter på risikoområdet. Den innsamlende data har blitt analysert ved bruk av teoretiske perspektiver på området. Dette er teori slik som risikobegreper, risikokommunikasjon, risikopersepsjon, risikoperspektiver og tillit. I tillegg har vi brukt Stavanger kommunes interne og eksterne kommunikasjonsstrategi «Sammen for en levende by» (Se vedlegg 1, s. a) som et referansepunkt for å drøfte hvilke kommunikasjonsutfordringer kommunen kan ha hatt i praksis.
De sentrale konklusjoner kan deles inn i 3 deler. For det første kan vi konkludere med at asbest og muggsopp er risikoproblemer som inneholder stor grad av usikkerhet, tvetydighet og kompleksitet. Dette er også to risikoproblemer som ligger i gråsonen om hvorvidt de blir ansett som en risiko, og hvordan de bør bli kommunisert eksternt.
For det andre er det et sentralt funn at kommunen har problemer med å møte en sterk og kunnskapsrik gruppe slik som foreldre. Dette er en gruppe som utfordrer risikokommunikasjonen om muggsopp i stor grad. Kommunen har både utfordringer knyttet til det å informere, men også skape en felles plattform for dialog og medvirkning rundt risikoproblemet. Dette krever at kommunikasjonen fra kommunen bør være basert på samhandling og dialog.
For det tredje viser våre data at graden av tillit som aktørene har til kommunen og det de kommuniserer er avhengig av flere faktorer. Kunnskap, risikoforståelse, risikopersepsjon og medvirkning er her avgjørende. Ressurssterke grupper som baserer sin risikoforståelse på kunnskap og frykt for egne barn, vil i større grad ha mistillit til det kommunen kommuniserer. I tillegg vil en proaktiv risikokommunikasjon basert på åpenhet, ærlighet og rom for medvirkning gi sentrale utslag for tillitsdimensjonen. | nb_NO |
