Samarbeid i den norske bistandskjeden

Abstract

Hvert år er det naturlige katastrofer som rammer sårbare folk rundt om i verden. Disaster Risk Reduction (DRR) har som formål å redusere sårbarheten samfunn og personer har til katastrofer, og en viktig aktør i arbeidet med å redusere sårbarhet i utviklingsland er bistandssektoren. I Norge er bistandssektoren stor, med mange private aktører som blir finansiert av norske skattepenger gjennom Norad. Digni er en av disse private aktørene. Det er en paraplyorganisasjon med 20 medlemsorganisasjoner som driver prosjekter rundt om i verden.

I denne oppgaven er formålet å se på hvordan samarbeidet mellom Digni og dets medlemmer er, og å se på hvordan de arbeider for å redusere sårbarheten til bistandsmottakere. Det er også blitt sett på hvordan de forskjellige organisasjonene responderer på naturlige farer som truer. Dette er blitt gjort gjennom en komparativ casestudie, hvor jeg sammenlikner NMS og HimalPartner sitt samarbeid med Digni, og de forskjellige prosjektene de driver i henholdsvis Madagaskar og Nepal. Datagrunnlaget i oppgaven er kvalitative intervju, samt dokumenter som er samlet inn hos organisasjonene.

Kommunikasjonen og samarbeidet mellom Digni og medlemsorganisasjonene fungerer godt, selv når de blir utsatt for ytre påkjenninger som naturlige farer. De er lett tilgjengelige for hverandre, og de har tillit og respekt for hverandre. Utfordringer i samarbeidet som er avdekket i denne oppgaven, er at kontrolregimet i senere tid har blitt strengere som følge av nye føringer fra Norad. Korrupsjonssaker er også en utfordring, hvor maktstrukturen kommer til syne og sanksjoner som blir iverksatt kan virke strenge på de lavere nivåene i systemet. Når det kommer til å redusere sårbarheten hos bistandsmottakere, gjør de dette gjennom å skape utvikling. Ved å skape utvikling hos fattige, gjør det at de blir mindre sårbare for katastrofer og i bedre stand til å forberede, håndtere og gjenoppbygge etter en uønsket hendelse.