"En kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge"

Abstract

Den økte ankomsten av enslige mindreårige asylsøkere til Norge i tidsperioden 2015-2017 har i stor grad stått sentralt på medias dagsordenen. I denne tidsperioden har det blitt foreslått og vedtatt flere innstramminger i henhold til denne asylgruppen. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke på ”hvilken måte kan debatten i norske nettaviser om enslige mindreårige asylsøkere anses som en sikkerhetiseringsprosess?”.

Vi har benyttet oss av kvalitativ forskningsmetode for innsamling av datamateriale da denne formen for metode viser til dybdeundersøkelser slik problemstillingen tilsier er nødvendig. Herunder valgte vi å foreta en kvalitativ diskursanalyse av nyhetsartikler fra nettavisene VG, DN og KK. Vi valgte henholdsvis kun å anvende nyhetsartikler fra tidsperioden 2015-2017 som omhandlet enslige mindreårige asylsøkere, også omtalt som “oktobarna”. Fokuset var å se på hvilke aktører som fikk taletid i debatten, ordbruken før og etter hendelser, og hvordan dette kunne gjenspeile en sikkerhetiseringsprosess. Innholdsanalysen viser at tre ulike grupper aktører fikk gjennomgående taletid i nettavisene; aktører fra regjeringspartier, opposisjonspartier og interessenter/hjelpeorganisasjoner. I tillegg viser analysen et tydelig mønster av todelte meninger i debatten. Sikkerhetiseringsaktører konstruerer enslige mindreårige asylsøkere som en eksistensiell trussel og derav anser det som nødvendig med innstramminger for å redusere ankomsten. Det kommer en motreaksjon til denne konstruksjonen og en medmenneskelighet overfor den utsatte gruppen. Ut over dette viser datamaterialet til et ordskifte i debatten da det ble vedtatt å fjerne Rimelighetsvilkåret 1.oktober 2016. Ordbruket før hendelsen viser henholdsvis til en konstruksjon av enslige mindreårige som en trussel og risiko for velferdssamfunnet. Etter denne hendelsen ble motreaksjonene mot politiske aktører sterke og preget store deler av dagsorden. Fokuset på medmenneskeligheten vant over konstruksjonen av enslige mindreårige asylsøkere som en eksistensiell trussel og risiko for velferdssamfunnet.

Funn fra denne undersøkelsen viser at det er sikkerhetiseringsaktører gjennom talehandling i nettaviser som har foretatt flere sikkerhetiseringsforsøk, men at de reaksjonene mot innstramminger og tiltak vedvarte slik at det var nødvendig å foreta en oppmykning og føre en mer liberal asylpolitikk. Dette har vi valgt å kalle for empatisering da vi ser tydelige tegn til at empati og medmenneskelighet som stanset sikkerhetiseringsprosessen.