Fra soning til samfunn - en kvalitativ studie av dagens ettervern

Abstract

Denne masteroppgaven handler om rusavhengige straffedømtes ettervern. Vi belyser kompleksiteten i dagens ettervern ved å undersøke ansattes og tidligere straffedømtes erfaringer og forståelse av ettervernet. Vi ser på hvilke utfordringer innsattes levekårsproblemer skaper i ettervernets samordning. Studien baserer seg på kvalitative intervjuer med 12 informanter fra to utvalg; 9 ansatte i forskjellige ettervernsorganisasjoner og 3 tidligere straffedømte menn med ruserfaring.

Vi betrakter ettervernet i et beredskapsperspektiv i lys av Engen, Kruke, Lindøe, Olsen, Olsen og Pettersens retningslinjer for beredskap (2016). Ettervernet eksisterer i et paradoks hvor det ikke er sammenheng mellom planlegging og tiltak og oppfølging av disse.

Vi ser at ettervernets funksjon innehar en svært viktig samfunnsrolle, nemlig å redusere kriminalitet. Dette er en rolle som samfunnet bør styrke gjennom politisk vilje og oppmerksomhet rundt rollen ettervernet spiller. Helseminister Bent Høies satsing mot ny rusreform er et steg i riktig retning. Et annet steg vil være en helhetlig tilnærming til ettervernet slik at samordningen mellom de mange tjenesteytende organene og tilbudene blir koordinert på en bedre og mer oversiktlig måte. Vi foreslår i denne studien at en slik helhetlig tilnærming bør baseres på beredskapsprinsipper.

Gjennom å samordne ettervernet tror vi at glippsonene mellom soning og samfunn vil bli mindre utfordrende for de løslatte og de ansatte i de forskjellige ettervernsorganisasjonene- og apparatene vil ha klarere oversikt over hvor å henvise den enkelte bruker basert på hans eller hennes interesser og behov. Per i dag ser vi at våre informanter ikke sitter med en slik oversikt over ettervernsfunksjoner- og tilbud og er avhengige av personlige relasjoner for kjennskap til regionens tilbud. En helhetlig samordning vil kunne åpne for retningslinjer, klare ansvarsforhold og kommunikasjonskanaler noe våre informanter alle var tydelige på at var dypt ønsket.