| dc.description.abstract | Med en stadig økende skipstrafikk langs Norges langstrakte kyst øker også risikoen for skipshavari med akutt forurensning som følge av dette. Tidligere ulykker har satt beredskapsorganisasjonen på prøve og er utgangspunktet for studiens problemstilling:
I hvilken grad og på hvilken måte har ulykker og oljevernaksjoner som har funnet sted langs kysten ført til endringer i organiseringen av norsk offentlig oljevernberedskap?
Med bakgrunn i dette har jeg tatt utgangspunkt i dokumentanalyse, supplert med samtaler med strategiske informanter for å undersøke hvordan kunnskap er akkumulert over tid, fra Rocknes-aksjonen i 2004 og frem til i dag.
Evalueringene etter oljevernaksjoner som følge av Rocknes, Server, Full City og Godafoss viste vellykkede aksjoner, samtidig som de belyste store svakheter innen norsk offentlig oljevernberedskap. Studien viser at ulykkene har fremmet læring, selv om det har tatt tid. Etter Full City økte bevilgningene til Kystverket, noe som har resultert i bedre utstyr, og teknologiske løsninger, samt øvelser og opplæring. Oppdatert planverk og veiledere for IUA, samt innføring av modell for enhetlig ledelsestyring har vært gode virkemidler for å bedre samhandlingen. Samtidig kan det argumenteres for et fortsatt behov for å trekke alle aktørene enda nærmere feltet, for å bedre rolleforståelsen ytterligere. At alle aktører som skal være med under en reell aksjon også deltar i øvelser er dermed svært viktig, spesielt i perioder uten store ulykker.
Gjennom regulering har myndighetene søkt å påvirke både beredskapsaktørene og mannskap på skip. På denne måten har myndigheter bidratt til endring av aktørenes adferd. Det kan videre argumenteres for at ulykkene har ført til at akutt forurensning har fått større oppmerksomhet. Utstyrets begrensninger har blitt belyst, noe som har vist viktigheten av forebygging, spesielt når en har sett hvor galt det kan gå. Endringer i lovverk og ny teknologi har gjort at Kystverket inntatt en mer proaktiv rolle, noe Tide Carrier-aksjonen er et godt eksempel på. Basert på erfaringslæring fra tidligere aksjoner og øvelser har også IUA blitt mer proaktive med tanke på at organisasjonen skal være klar om det skulle gå galt. Den stadige økningen i skipstrafikk de senere år, både i cruisetrafikk, samt regjeringens fokus på mer godstrafikk over fra vei til sjø viser at satsing på beredskap mot akutt forurensning også blir stadig viktigere. For å opprettholde god beredskap er det essensielt med både øremerkede økonomiske overføringer og opprettholdt fokus på øvelser, trening og videre opplæring for å ivareta kompetanse i årene som kommer. | nb_NO |
