Hvorfor bevæpne politiet generelt? En retorisk analyse av den offentlige samfunnsdebatten

Abstract

Generell bevæpning av politiet har vært et tema som har engasjert mange aktører, deriblant politiet, politikere, eksperter innen terror og enkeltindivider i det norske samfunn. Denne avhandlingen tar for seg hvilke argumenter og retoriske virkemidler som har vært benyttet i spørsmålet om innføring av generell bevæpning under perioden hvor politiet fikk ordre om en midlertidig bevæpning.

Argumentasjonen som er fremtredende i debatten vedrørende generell bevæpning omhandler i stor grad terrorbekjempelse, operative betraktninger, samfunnsmessige verdier og konsekvensene en eventuell innføring av generell bevæpning vil ha. De argumentative tekstene fremkommer som regel i etterkant av en hendelse, herunder i etterkant av innføring av midlertidig bevæpningsinstruks, København-terroren og Paris-terroren. De ulike retorene, med unntak av noen få, viser til et klart standpunkt, enten motstandere eller forkjempere av generell bevæpning. Det kan med andre ord tolkes som at debatten har vært unyansert, i den forstand at retorene ikke fremlegger argumenter både for og imot generell bevæpning eller diskuterer andre verktøy politiet kan ha til rådighet.

Ved å analysere debatten utfra de tre appellformene; etos, logos, patos fremkommer det at etos tilsynelatende er det mest benyttede virkemiddelet for å overbevise publikum, da retorene viser til erfaring, troverdige titler og undersøkelser hva gjelder generell bevæpning. Flere av retorene som formidler sitt budskap har en rolle i politiet, og det fremkommer at ulike instanser innad i politiet er uenige i spørsmålet om generell bevæpning.

Det kan tenkes at patos har vært benyttet ved å vise til konkrete episoder, herunder 22. juli, personlige oppveksthistorier og ulike terrorangrep. Analyse av tekstene i form av logos kan anses å ha vært minst benyttet, og det vises til undersøkelser foretatt av ulike nyhetsmedier som også i enkelte tilfeller er motstridende med andre undersøkelser som har vært foretatt i perioden. Logos kan tenkes å ha vært benyttet når enkelte retorer foretar sammenligninger med andre land som har generell bevæpning, til tross for store nasjonale forskjeller fra Norge.