Nasjonal håndtering av marin forsøpling - en studie med fokus på forebyggende-og konsekvensreduserende tiltak

Abstract

Marin forsøpling blir gjentatte ganger satt i medienes søkelys når samfunnets handlinger påvirker både dyrelivet og naturen. Å arbeide med tiltak for å redusere utslipp og rydde opp søppel har vist seg å være både utfordrende og krevende, spesielt når problemet strekker seg over hele verden. Etter å ha utforsket tematikken gjennom rapporter, nyhetsartikler og stortingsmeldinger, fant vi egenskaper som kan sammenliknes med karakteristikker ved en krypende krise. Deretter så vi at mange av utfordringene aktørene møter i arbeidet mot marin forsøpling, kan betraktes som krisehåndtering. I denne oppgaven har vi derfor gått i dybden på forholdet mellom forebyggende -og konsekvensreduserende tiltak for å legge fokus på hvorfor dette forholdet er avgjørende når marin forsøpling ansees som en krypende krise. Gjennom forskningen har det kommet frem at å finne gode løsninger på en såpass omfattende håndtering krever forståelse, informasjon og initiativ.

Problemstillingen er besvart gjennom kvalitative intervjuer med interesseorganisasjoner, bedrifter, direktorat og relevant litteratur. Vi har kommet frem til at måten aktører forstår og opplever risiko kan ha en innvirkning på hvordan de anser marin forsøpling som en krise og hvordan tiltak blir prioritert.

Ved å kategorisere marin forsøpling som en krypende krise, blir forholdet mellom forebyggende og konsekvensreduserende tiltak svært avgjørende fordi slike kriser ikke har en definert start eller slutt. Tiltakene går derfor i en kontinuerlig sirkel der aktører både arbeider for å redusere sannsynligheten for at marint avfall oppstår, og for å redusere konsekvensene av avfallet som eksisterer i dag. Et viktig funn i oppgaven er hvordan informasjon og kunnskap kan bidra til å bevisstgjøre og endre holdninger til konsekvensene av marin forsøpling både hos forbrukere, industrien og næringslivet.