Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMüller-Eie, Daniela
dc.contributor.authorSande, Helene
dc.coverage.spatialNorway, Stavangernb_NO
dc.date.accessioned2018-10-02T11:06:34Z
dc.date.available2018-10-02T11:06:34Z
dc.date.issued2018-06-14
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2565785
dc.descriptionMaster's thesis in Urban development and designnb_NO
dc.description.abstractBefolkningen i Stavanger er forventet å stige mot 160 000 i 2030. Med en økende urban befolkning og begrensede arealressurser er man nødt til å fortette. Den kompakte byen stiller høyere krav til utformingen av våre omgivelser, og med blandede funksjoner bidrar den til mer bærekraftige byer. Mixed-use er svært utbredt innen byplanlegging i dag og handler om å blande ulike funksjoner innen et begrenset område. Mixed-use har to hovedeffekter; redusert transportbehov og vitalitet. Planleggingsprinsippet gir også flere sosiale-, økonomiske og miljømessige fordeler. I denne oppgaven er det undersøkt hvordan mixed-use kan bidra til vitalitet med casestudie St. Olav i Stavanger. St. Olav er et kvartal som ligger sentralt til i Stavanger, og er en del av sentrumsavgrensningen. Kvartalet har blandede funksjoner med hoteller, kontorer, bolig og næring, men vitalitet er fraværende, og stedet oppleves “dødt” og “rolig” for mange. For å undersøke hvordan mixed-use kan bidra til vitalitet er St. Olav analysert gjennom ulike metoder. Gjennom litteraturstudiet er det utarbeidet en mixed-use kriterieliste som er brukt som grunnlag for stedsanalysen av St. Olav, hvor de eksisterende forholdene er registrert og analysert. For å undersøke vitaliteten i kvartalet er det gjennomført en spørreundersøkelse som avdekker bruk og opplevelse av stedet, som er besvart av beboere, arbeidere og besøkende i St. Olav. Stedsanalysen viser at St. Olav ikke tilfredstillende oppfyller kriterielisten, og at det er flere utfordringer. St. Olav har et svært lite mangfold blant beboerne hvor over 50% er 60 år og eldre. Det reduserte mangfoldet skaper en befolkning som er svært begrenset i bruk og ulike preferanser, som i liten grad vil bidra til vitalitet. Det er i tillegg utfordringer ved funksjonsfordelingen i kvartalet. Nesten 40% av det totale BRA utgjør hotell, og disse fremtrer lukkede og bidrar dermed i liten grad til vitalitet i kvartalet. St. Olav har få fasiliteter og publikumsrettede funksjoner er svært begrenset. Gågaten som strekker seg gjennom kvartalet har “publikumsrettede” førsteetasjer, men lokalene er stort sett tomme. St. Olav har få uterom å by på, og med mangelfull kvalitet er det ikke et trivelig og innbydende sted hvor man i særlig grad ønsker å oppholde seg. Resultatene av spørreundersøkelsen viser også hvordan brukerne opplever St. Olav som et dødt og rolig sted hvor det skjer veldig lite, og hvor man ikke har noen særlig grunn til å oppholde seg. For mange av beboerne i nabolagene rundt er St. Olav bare et gjennomfartspunkt på vei til jobb eller Stavanger sentrum. St. Olav har en utfordrende lokasjon og skala, hvor det ligger sentralt, men likevel noe i utkanten av sentrumskjernen. Kvartalet er i tillegg såpass lite at det ikke vil kunne fungere som et selvforsynt kvartal, og vil trolig bli utkonkurrert dersom det skulle tilby de samme fasilitetene som sentrumskjernen. Stedsanalysen og spørreundersøkelsen avsluttes med en konklusjon på hvorvidt de ulike kriteriene er oppfylt, og hvordan sammenhengen mellom mixed-use og vitalitet er. Avslutningsvis presenteres anbefalinger for hvordan mixed-use kan bidra til vitalitet i St. Olav. Anbefalingene er i hovedsak på et strategisk nivå. I St. Olav anbefales det å øke andelen bolig og kontor for å skape en kritisk masse, samtidig som andelen hotell anbefales redusert. Det bør etableres flere målpunkter, både for beboerne men også fasiliteter som kan trekke mennesker på dagtid og spesielt kveldstid. Det anbefales et gjennomgående grøntdrag gjennom kvartalet som forbinder parken ved fylkeskommunen i sør sammen med Breiavannet i nord. Grøntdraget bør deles inn i ulike soner for ulik bruk tilpasset ulike aldersgrupper. Kvartalet anbefales videre delt inn i to soner. Sonen i nord bør ha en høy andel boliger og arbeidsplasser, mens sonen i sør anbefales med en lavere tetthet og større organiske grøntområder for blant annet lek og kulturelle formål. Gjennom en opprusting av hele kvartalet ønskes det å skape et attraktivt sted hvor også unge, par og gjerne barnefamilier kan bosette seg.nb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-IØRP/2018;
dc.subjectbyplanleggingnb_NO
dc.subjectfunksjonsblandingnb_NO
dc.subjectmixed-usenb_NO
dc.subjecttetthetnb_NO
dc.titleHvordan kan mixed-use bidra til vitalitet? En casestudie av St. Olav i Stavangernb_NO
dc.title.alternativeHow can mixed-use contribute to vitality? A casestudy of St. Olav in Stavangernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Urbanisme og fysisk planlegging: 230nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1411]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Vis enkel innførsel