Infrastrukturprosjektet Rogfast -mulige konsekvenser av Rogfast på Bokn kommune.

Abstract

Infrastrukturen er viktig for en regions velferd og økonomiske utvikling, spesielt i Norge hvor utfordrende topografi og spredt befolkning har ført til mange små adskilte regioner. Rogaland har i dag to byregioner; Stavangerregionen og Haugalandet, som er skilt av Boknafjorden og ferjesambandet Mortavika-Arsvågen. Det nye ferjeavløsningsprosjektet Rogfast, som skal stå ferdig rundt 2025, vil redusere reisetiden med 40 minutter og samtidig øke fleksibiliteten på strekningen. En slik utbygging av vegnettet har i hovedsak to direkte virkninger; reduserte reisetider og reduserte transportkostnader, men de direkte virkningene fører etter hvert andre indirekte virkninger med seg, også kalt ringvirkninger. Ringvirkninger er nyttevirkninger utover den vanlige samfunnsøkonomiske nytten, og dermed en del av de positive konsekvensene knyttet til prosjektet. Denne masteroppgaven utforsker hvilke konsekvenser, man sannsynligvis vil få i Bokn kommune, en av kommunene som Rogfast utbyggingen vil berøre direkte, etter at prosjektet står ferdig. Bokn vil, etter Rogfast, ligge midt mellom sentrumskjernene i Stavanger og Haugesund med en 30 minutters kjøretur hver veg, noe som potensielt sett kan gi vekst i kommunen. Problemstillingen til oppgaven er derfor: «Undersøke mulige konsekvenser av Rogfast prosjektet på Bokn kommune». Det er konsekvensene knyttet til bosetting, arbeidsmarked og næringsliv som vil stå sentralt da disse danner fundamentet for utviklingen i en kommune. Kommunene selv har mulighet til å påvirke fremtidig utvikling gjennom å skape attraktivitet, men dette avhenger av styringsevne. Av den grunn ser oppgaven også på hvordan Bokn kommune legger seg i forkant av prosjektet for å dra nytte av disse konsekvensene. Datagrunnlaget er hentet fra rapporter, intervjuer og statistikk. Casestudien viser at Bokn kommune trolig vil bli mer attraktiv for bosetting etter åpningen av Rogfast, men at dette vil avhenge mye av bompengesatsene som blir satt i tunnelen. Da pendlere måler avstand i tid og kroner snarere enn i antall kilometer, vil pendlerkostnadene bestemme hvor langt fra arbeidsplassene man ønsker å bo. Bokn er avhengig av utpendling da de ikke har tilstrekkelig med arbeidsplasser i kommunen, og pendlingsmulighetene vil derfor være avgjørende for vekst i innbyggertallet. Funn fra lignende prosjekter som Rennfast og Finnfast peker også mot at arealpresset man har hatt i Stavangerregionen kan være med å styre boligbyggingen nordover, men det forutsetter at presset blir større enn det er i dag. I tillegg vil både det eksisterende næringslivet og arbeidstakerne på Bokn nyte godt av et større arbeidsmarked, hvor bedriftene vil få bedre tilgang til kvalifisert personell, og arbeidstakerne vil få mer variasjon og dybde i arbeidsplassene. Effektene knyttet til etableringer i næringslivet er mindre. Da man har relativt lite næring på Bokn fra før, kan eksisterende store industriområder langs E39 i nabokommunene skape konkurranse om næringsetablering. Et lite kundegrunnlag i kommunen vil også gjøre at bedrifter som er avhengig av nære kunderelasjoner vil trekke lengre inn i sentrumsområdene. Bokn står i studien frem som en kommune som er positiv til endring og vekst, men på grunn av mye usikkerhet blant annet knyttet til fremtidig innbyggertall opplever de vanskeligheter med å legge fremtidsrettede planer som sikrer en stabil vekst. Studien viser også at man gjerne ikke har vært flinke nok i å markedsføre Bokn som en god plass å bo. Dette er et virkemiddel som kan bli viktig for kommunen fremover, da man kan dra fokuset bort fra ulempene, som for eksempel de høye bompengene, og over på fordelene med å bo på Bokn, som for eksempel de flotte omgivelsene.